Ekstralønn til nøkkelledere

Ansatte i SAS flyr i flint, skriver VG, fordi en håndfull ledere har fått en halv årslønn ekstra for å bli værende i kriseselskapet.

– Det har vakt sterke reaksjoner, og saken vil trolig eksplodere i Sverige når dette blir kjent, sier klubbleder Stig Lundsbakken som organiserer 1150 ansatte, hvorav 1000 i SAS Ground Handling (SGH), selskapet som SAS planlegger å selge. Lundsbakken sier medlemmene reagerer kraftig på at ledere får et lønnshopp mens de ansatte frykter for jobbene sine og risikerer lønnskutt.

Dømmekraft

Han får støtte fra Arve Bakke som er leder for Fellesfornbundet som er de ansattes hovedorganisasjon.

– Noen i SAS-ledelsen har vist total mangel på dømmekraft, sier Bakke og legger til at staten ikke stilte opp med penger for at ledere skulle få økt lønn. Han ber eierne gripe inn overfor styret.

Det kommer næringsminister Trond Giske ikke til å gjøre. Han vil neppe si mer enn at dette er styret og ledelsens ansvar. Det skal være snakk om 15 ledere som har fått såkalte «stay on»-avtaler. Selskapet vil sikre seg at en del nøkkelpersoner blir i selskapet helt til salgsprosessen er gjennomført.

– SAS kunne blitt særdeles skadelidende om vi fikk et bortfall av disse medarbeiderne før prosessen er over, forklarer informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.

Les også: Reagerer på lokkelønn til ledere

De beste stikker

Verden er ikke alltid slik som vi ønsker den skal være. Verden er dessverre slik at de beste stikker av først når en bedrift skal selges. Da kan en være ganske sikker på at hodejegerne ringer, folk begynner å lese stillingsannonser eller bruke nettverket sitt for å orientere seg om til nye muligheter. De som sitter mest utrygt ved et oppkjøp er ofte lederne, med mindre det samtidig skal nedbemannes.

Ofte skjer det at den som kjøper opp et selskap har det meste av det lederskapet som kreves. Ledere kan velge å bli værende, håpe på å få en like interessant stilling i den nye sammenhengen eller satse på at det blir delt ut gode sluttpakker. Men de beste velger å si ja til nye og mer spennende utfordringer. Og det kan skje fort.

Hvis for eksempel halvparten av nøkkelpersonene i ledelsen forsvinner etter kort tid, har selskapet et alvorlig problem. De kan ikke rekruttere nye. Å leie inn ledere er spinndyrt. Det lureste er å binde opp nøkkelpersonene til å bli på post.

For selskapet er dette småbeløp sammenliknet med hva det ville ha kostet om disse lederne hadde sagt opp.

På sett og vis er det forståelig at de ansatte reagerer. Men her gjelder det å se saken fra selskapets side. Det er slett ikke alle lederne det er inngått avtale med. Det er utvalgte nøkkelpersoner. SAS mener det er i selskapets interesse å inngå disse avtalene.

De ansatte oppnår ikke noe med å fly i flint. De har fått markert sitt syn. Mer kommer det ikke til å skje med denne saken. Avtalene er inngått. De blir ikke endret på.