lojalitet

To år i en «ny normal» har skapt nye forventninger. I 2022 bør evnen til å opparbeide ny lojalitet hos ansatte, kunder og samfunnet stå øverst på lederes agenda. Her er tre grunner til hvorfor, skriver Per Haakon Lomsdalen.

I løpet av pandemien økte de ansattes lojalitet overfor arbeidsplassen sammenlignet med året før, viser en undersøkelse fra Netigate.

Å gjøre en interessekonflikt til en personlig verdi- og lojalitetskonflikt, begrunnet med arbeidsmoralske argument som enten påstås å være bedre eller riktigere enn arbeidsgiverens, er et drøyt stykke, skriver Øystein Blymke.

En sykepleiers lojalitet er hos pasienten. Moralsk sett er det åpenbart. Men i dag krever ledelsen at lojaliteten skal rettes mot «måloppnåelsen». Dermed settes sykepleieren i en lojalitetsspagat.

En fersk undersøkelse, gjort i flere land, viser at pandemien har hatt en positiv innvirkning på lojaliteten hos ansatte.

Forfatter mener målstyring har ført til at faglige, solide medarbeidere som er kritiske til mål som ledelsen har satt, ofte blir stemplet som illojale eller uegnet.

Det er helt greit for toppsjefen.

Juristene svarer.

Selv om ytringsfriheten aldri har stått sterkere, er den tilsynelatende sterkere på papiret enn i arbeidslivet, der lojalitetsplikt trumfer ytringsfriheten langt oftere enn tidligere.

Når Arne Johannesen kritiseres av personer høyere på strå i politiet for å refse Sylvi Listhaug for sin «monster–retorikk», illustrerer dette en underdanighetskultur som bidrar til at det ikke blir nok kraft i politiets lederskap.