klimapolitikk

17. januar 2008 undertegnet alle partiene på Stortinget med unntak av Frp et dokument om en felles klimapolitikk. Da skulle en tro at alt lå til rette for en kraftig satsing på å få redusert CO2-utslippene. Det har ikke skjedd. Fire år etter har vi endelig fått en ny klimamelding. Den ble lagt fram for få uker siden etter at den hadde blitt utsatt fire ganger. De rødgrønne klarte ikke å bli enige. Til slutt måtte de konkludere.

Alle partier med unntak av Frp står bak klimaforliket. For to uker siden ble endelig klimameldingen lagt fram. Det miljøbevegelsen er mest positive til er at målet om å kutte to tredjedeler av utslippene innenlands innen 2020 står fast. Det målet hadde både LO og Finansdepartementet advarte om på forhånd, ganske enkelt fordi det blir for dyrt. I meldingen sier ikke regjeringen at de er villige til å betale, koste hva det koste vil, for å nå målet.

Klimameldingen er blitt utsatt fire ganger. Grunnen er ikke at dette politikkområdet er så fryktelig mer komplisert enn andre områder. Grunnen er at de rødgrønne har vært rykende uenige. Striden har stått om to tredjedeler av kuttene skal tas her hjemme for å nå målene eller om vi i større grad skal satse på å betale for klimakutt andre steder. SV har stått knallhardt på at det skal kuttes to tredjedeler her hjemme.

I går kalte Bellona-leder Frederic Hauge olje-og energiminister Ola Borten Moe en inkompetent løgner. Bakgrunnen var at Borten Moe hevdet at miljøaktører alt for lenge har fått monopol på å definere virkeligheten.

Statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at han ikke er overrasket over at utslippet av klimagasser gikk opp med 4,8 prosent i fjor. Forklaringen han gir, er at vi har hatt to år med nedgang som følge av finanskrisen, men nå har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp igjen. Nå er planen å få utslippene ned, samtidig som vi legger opp til økonomisk vekst.