Rødgrønn klimasvada

Statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at han ikke er overrasket over at utslippet av klimagasser gikk opp med 4,8 prosent i fjor. Forklaringen han gir, er at vi har hatt to år med nedgang som følge av finanskrisen, men nå har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp igjen. Nå er planen å få utslippene ned, samtidig som vi legger opp til økonomisk vekst.

Les også: Stoltenberg tror på klimakutt og økonomisk vekst

Om Stoltenberg tror på det han sier, er ikke godt å si. Men han kan selvsagt ikke si noe annet. Han velger å late som om han har kontroll.

I forrige uke pekte forskere på at det vil bli betraktelig mindre bilkjøring og klimautslipp dersom drivstoffprisen øker drastisk. Den slags upopulære tiltak våger ikke politikerne seg på. Og det er ikke snakk om å stenge gasskraftverk som spyr ut CO2. Hva skal en da finne på?

Miljøvernminister Erik Solheim tar det ikke like kaldt og rolig som statsministeren. Han innrømmer i det minste at han er skuffet.

– Vi trenger nye virkemidler, sier han til NTB. I det ligger det en erkjennelse av at det som er prøvd ut så langt, ikke gir de forventede resultater.

Regjeringen har altså bommet. Det de har lagt opp til, har ikke virket. De har skapt et inntrykk av at man tar grep som skal redusere utslippene. Så skjer det ikke.

Solheim lover at det skal tas nye grep som blir presentert i klimameldingen som legges fram til høsten. Han nevner mer miljøvennlig kjøretøyteknologi og mer bruk av kollektivtransport som eksempler på nye grep. Dette har vi hørt før, gjentatte ganger. Han kan ikke komme til Stortinget med en så pass tynn suppe. Da ryker hele klimaforliket.

Det første regjeringen bør gjøre, er å øke kraftig avgiftene på biler som bruker mye drivstoff og senke avgiftene på miljøvennlige biler betydelig. Avgiftene på drivstoff bør økes. Det samme gjelder avgiftene på fly. Videre bør en innføre rushtidsavgift i de store byene. Det bør ikke bli dyrere å ha bil, men å bruke bilen.

En bør omprioritere ressursene innen samferdsel. Det bør brukes mindre penger på å utbedre veiene i distriktene og satses betydelig mer på å bygge ut kollektivtilbudet i byene.

Etter nederlaget ved klimatoppmøtet i København, ble det ingen fremdrift i klimasaken. Debatten er blitt mer nyansert. Det finnes dommedagsprofeter på arenaen, men det er også forskere som mener vi overdriver faren ved at jorden blir varmere. Folk er blitt mer i villrede om hva de skal tro på. Når folk registrerer at klimautslippene øker og at politikerne ikke kommer opp med nevneverdig radikale tiltak, er det lett å tenke at det ikke er så viktig likevel.

Det er for mye politisk svada rundt klimapolitikken. Nå må de rødgrønne servere klar tale, ikke ull. SV får komme opp med hvilke tiltak de vil ha, i full offentlighet. Det samme får de andre partiene. Hvis det er meningen å redusere de innenlandske utslippene så mye som klimaforliket legger opp til, må det saftig handling til fra nå av. En kan ikke holde på med prat som nå.

Les også: Norske klimamål i det blå

Jens Stoltenberg vil nå de ambisiøse målene han har satt for utslipp innen 2020 og 2050 ved å betale for tiltak i andre land som reduserer utslippet. Han vil betale seg ut av forpliktelsene. Det er mye fornuft i å ville gjøre det på denne måten. Stoltenberg har gitt seg og latt SV vinne fram med ambisiøse mål om kutt i utslipp innen egne grenser. Men det blir meningsløst å ha ambisiøse mål på hjemmeplan når det ikke er politisk vilje til å tvinge igjennom upopulære tiltak.