Miljøajatollah Hauge mot Borten Moe

I går kalte Bellona-leder Frederic Hauge olje-og energiminister Ola Borten Moe en inkompetent løgner. Bakgrunnen var at Borten Moe hevdet at miljøaktører alt for lenge har fått monopol på å definere virkeligheten.

– De kommer ofte med relevante og gode innspill. Men av og til tar de også feil. Og da må man tørre å ta debatten uten at man blir beskyldt for ikke å ha et miljøengasjement, sa Borten Moe til Her og Nå. Han framholdt at fossil energi kommer til å bli en viktig del av energimiksen i Norge. Derfor er det ikke er et spørsmål om vi skal drive på med olje og gass, men hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig miljøvennlig måte, argumenterte Borten Moe.

Unnskyldning

Hauge svarte å beskylde ministeren for å spre løgner og be om en unnskyldning.

– Borten Moe sier at vår virkelighetsforståelse er feil. På vegne av regjeringen er dette en krigserklæring til miljøbevegelsen. Vi har ikke noe mer å diskutere med Borten Moe før han ber om unnskyldning for å spre direkte løgner, tordnet Bellona-lederen. Han fortsatte med å hevde at statsråden er inkompetent og stemplet ham som en fiende.

Borten Mo la etterpå ikke skjul på at han ble sjokkert over det massive angrepet fra Hauge. Hauge virket like sjokkert over at Borten Moe framstår som ambassadør for oljeinteressene. Han fulgte opp med å si til Aftenposten at han kutter kontakten med regjeringen inntil Borten Moe går av eller ber om unnskyldning.

Bruk av storslegge er et varemerke for Frederic Hauge. Ingen nekter for at han har kunnskaper og erfaringer på miljøområdet  som det står stor respekt av. Med i løpet av årene er ikke Hauge bare blitt varm i trøya. Han har utviklet et så pass oppblåst selvbilde at han har mistet bakkekontakten.

At interesseorganisasjoner har tro på å dundre løs med å kalle statsråder inkompetente løgnere, får så være. Det er bare Hauge som finner på å be om en unnskyldning og hevde at Borten Moe er en inkompetent. Når ledere for interesseorganisasjoner krever at statsråder skal krype for dem, er grensen overskrevet. Borten Moe har ikke gjort noe annet galt enn å hevde en mening som alt tyder på at et flertall i regjeringen står bak. Problemet er at de rødgrønne er så uenige i klimapolitikken at mange i Ap ser seg best tjent  med å opptre som kaniner i slike saker. De vimser rundt med ulne uttaleser og halvkvedede viser. Statsministeren selv er preget av denne «kaninstrategien». Man landet da også på et kompromiss om Lofoten som kan tolkes på ørten ulike måter.

Best i klassen

Tidligere har Sp vært opptatt av å konkurrere med SV om å være blant de beste i klassen når det gjelder å bekjempe klimakrisen og ta miljøansvar. Da Sp-leder Åslaug Haga i sin tid ble olje- og energiminister, virket det nærmest som om det var en ny miljøvernminister vi hadde fått. Siden ble hun innhentet av den fossile virkeligheten. Fra Olje- og energidepartementet er det servert mange gode ord om mer satsing på fornybar energi. Det er blitt fint lite av det. Borten Moe har gitt forklaringen: Vi har billig energi, mye vannkraft og særdeles mye olje og gass. Det er vanskelig å få lønnsomhet i alternative energiprosjekter.

Borten Moe reagerer på at miljøbevegelsen skal få legge premissene for energidebatten. Han vil utfordre. Istedenfor å gjemme seg unna, vil ha stå fram i åpent lende med det som er regjeringens energipolitikk. Han er klar for kamp. Det vil bli bygget flere monstermaster. Det er prisen vi må betale for å få energi fram dit folk bor. Og skal vi satse på fornybar energi, må vi i alle fall ha et distribusjonsnett, poengterer han.

Det er prisverdig at Borten Moe vil være tydelig. Han får kritikk fra sine egne for å utfordre miljøbevegelsen slik han gjør. Sannsynligvis har Borten Moe beregnet sitt publikum. Han er ikke redd han taper velgere på å ta til orde for fortsatt sterk satsing på olje og gass. Men en ukontrollert utblåsing av mest uspiselige sort fra Hauge, var han neppe forberedt på.

Når miljøbevegelsen later til å ville gå til krig mot Ola Borten Moe, står de i fare for å forkludre sitt eget anliggende. Miljøbevegelsen bidro i sin tid til å presse Helen Bjørnøy ut av stillingen som miljøvernminister. Erik Solheim er en ringrev med solid maktbase i eget parti. Han vil klare seg. Å forlange Borten Moes hode på et fat, er fåfengt. Her har en å gjøre med Sps nestleder som er på linje med Jens Stoltenberg.

Miljøbevegelsen bør konsentrere seg om sak, legge personjakten til side og vokte seg for å framstå som oppblåste miljøayatollahe ala Frederic Hauge. Jens Stoltenberg bør be Hauge skjerpe seg og gjør det klart a den bannbullen Hauge har sendt ut mot hans høyre hånd i energipolitikken, vil bety null og niks for den politikk regjeringen vil føre.