kapitalisme

Bidrar kapitalisme kun til enkeltaktørers profittmaksimering og urettferdig fordeling? Eller kan den også være en plattform for positiv samfunnsutvikling? Dette skriver John A.Hunnes og Truls Liland

Kapitalismen er et yndet diskusjonstema. Representerer den egentlig et økonomisk system som skaper urettferdighet eller er den en positiv kraft som kan bidra til en bedre verden? spør Truls Liland og John A. Hunnes.

Professor i historie, Kim Gunnar Helsvig, har skrevet bok om Arbeidermandsforbundets historie i anledningen deres 125-årsjubileum.

Ny statistikk løfter på sløret og viser hvem som egentlig står bak en investering fra utlandet. Ofte er det nordmenn.

Stemmene som i alle tider har stått utenfor gjerdet og ropt inn til verdens ledere, blir nå hørt. De som sitter der inne har ikke noe valg, hvis de skal skjønne hvordan de skal rigge seg for framtida.

Dette er et av vår tids viktigste spørsmål. Hvis skal klare å bevare vårt økonomiske system for ­fremtidige generasjoner, må vi besvare det korrekt, skriver Klaus Schwab.

– Dagens politikk og partier mangler positive fremtidsvisjoner.

Det finnes fortsatt et marked, priser og bedriftseiere. Forskjellen er at det ikke lenger er opphopningen av privat eiendom som står i sentrum for økonomien, men «det felles gode». Dette er delingsøkonomi 2.0 – dette er «commonisme».

Hele folket i arbeid er snart en utdatert frase. Og det er bra. – En fri mann i det gamle Hellas ble definert gjennom at han ikke jobbet, men han kjedet seg ikke for det.

– Finanskapitalismen er kommet helt ut av kontroll, sier den tyske samfunnsøkonomen Hans-Werner Sinn om kapitalismen. Men legger til: – Letingen etter et helt nytt system, er «viss vass».