– Norsk Arbeidsmandsforbund gikk på nederlag etter nederlag i overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Boken er skrevet på oppdrag fra Arbeidsmandsforbundet til 125-årsjubileet i 2020. Den er ett år forsinket, blant annet på grunn av koronapandemien.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At Norsk Arbeidsmandsforbund gikk på nederlag etter nederlag i overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Det gamle gruvearbeiderforbundet tilpasset seg etter hvert den nye tid gjennom sentralisering og satsing på serviceyrker i storbyene.

– Historien viser ikke minst hvordan Arbeiderpartiet fra 1980-årene fjernet seg fra arbeiderklassen gjennom to nært sammenvevde prosesser: En omfavnelse av hovedprinsippene i hyperkapitalismen (Piketty) og en orientering mot de voksende utdanningsgruppene.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Boken ser utviklingen i et mellomstort norsk fagforbund i lys av Thomas Pikettys framstillingen av den globale hyperkapitalismen i Kapital og ideologi fra 2019. Det tradisjonelt proletære og radikale Arbeidsmandsforbundet står fram som en av de fremste representantene i Norge for de gruppene av industriarbeidere og ufaglærte arbeidere som på en internasjonal arena ble både økonomiske tapere og langt på vei politisk forlatt i perioden 1980 til 2020.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– I 2019 ble jeg ansatt som professor på OsloMet med store undervisnings- og veiledningsoppgaver, og så har koronapandemien forsinket mange prosesser i avslutningsfasen.

Hva vil du oppnå med boken?

– Vise hvordan Arbeiderpartiet fra 1980-årene fjernet seg fra det fagforbundet som Einar Gerhardsen i 1955 kalte selve «banebryteren for fagbevegelsen».

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Nye perspektiver på nyere norsk politisk historie - at nyliberalismen ikke bare er noe som kommer fra høyresiden, men at den også kan ses som det den svenske historikeren Jenny Andersson kaller «sosialdemokratiets onde tvilling».

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jonas Gahr Støre fordi han i løpet av kort tid høyst sannsynlig kommer til å måtte ta noen viktige veivalg for både Arbeiderpartiet og det norske samfunnet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Jenny Anderssons «The Library and the Workshop – Social Democracy and Capitalism in the Knowledge Age», Stanford University Press, 2010.

– Hun viser hvordan og hvorfor idéen om kunnskapsamfunnet ga mål og retning til politikken for de sosialdemokratiske partiene i Sverige og Storbritannia (Tony Blairs «education, education, education») når de skulle omstille seg fra å være tradisjonelle arbeiderpartier i industrisamfunnet til å bli brede folkepartier i «kunnskapsalderen».

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Fjodor Dostojevskij - han skrev genuint flerstemmige romaner som nesten synes å leve sine egne liv utenfor forfatterens kontroll - fullstendig uforutsigbare og åpne for alle muligheter. Også historikere bør etterstrebe denne flerstemmige åpenheten

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At det fremdeles er store forskjeller på folk.