Christine B. Meyer

− Når politikken kommer inn i bildet, får vi plutselig et nytt spill, med et enormt driv der ting eskalerer raskt og du som leder mister kontrollen over det som skjer.

– Samlende fordi vi er avhengig av at alle opptrer solidarisk og tar hensyn til hverandre. Splittende fordi vi blir truffet så ulikt og at mange blir mest opptatt av seg selv.

Drømmen om rask innføring av radikale reformer krasjet med den norske byråkratiske virkeligheten, konkluderer forskere.

Når samfunnet har valgt at noen velferdsvirksomheter ikke bør overlates til markedet, så bør de heller ikke oppføre seg som markedsaktører, skriver professor Noralv Veggeland.

De rødgrønne vil legge vekk ostehøvelen og bruke mer penger i offentlig sektor. Utmerket om de makter å sørge for økt effektivitet når tillit skal erstatte kontroll og rapportering.

– Er det slik at Erling Holmøy var dråpen som felte hele tuen, spør professor Rune Sørensen.
– Ja, svarer Christine Meyer.

Med strenge måleregimer og krav til egen inntjening, nærmer det offentlige seg en slags privat tankegang. Det blir helt feil, mener Christine Meyer og Victor Norman.

Eldrebølgen vil påføre det offentlige enormt økte kostnader. Advarselen fra Norman og Meyer om å verne staten mot nye oppgaver kommer i grevens tid.

Sjefer som får sparken, brenner etter å fortelle sin historie. I næringslivet får de millioner for å holde kjeft. I andre sammenhenger hvor ledere har mange støttespillere, er det flere som ikke gir seg uten offentlig kamp.

Når Anita Krohn Traaseth kommer seg velberget gjennom kriser, skyldes det at hun forstår og innretter seg etter de rammebetingelser makt representerer. Det gjorde ikke Åshild Mathisen og Christine Meyer.