budsjett

Hvis det ikke blir noen budsjettavklaring på Stortinget innen starten av neste uke, betyr det at det faktisk kan bli regjeringskrise. Men det er også mulig at budsjettforhandlerne spiller med oss – at de er avhengig av at krisetruslene oppfattes som reelle.

De fire budsjettkameratene på borgerlig side tar sikte på å komme til enighet innen søndag klokken 18. Finanskomiteen har planen klar hvis så ikke skjer.

Med støtte fra Arbeiderpartiet har Regjeringen både sikret forsvarets økonomiske rammeverk for neste år, og forsvarets langtidsplan. Venstre er enig i det ene, men «grunnleggende uenig» i det andre.

I dag la KrF fram sitt alternative statsbudsjett. Onsdag starter budsjettforhandlinger med regjeringspartiene og Venstre. Og til helgen skal KrF velge side foran neste stortingsvalg. Denne uken er KrF virkelig i sentrum av norsk politikk.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere gode tiltak, som oppfølging av skatteforliket med blant annet nedsettelse av selskapsskatten og endringer i formueskatten som reduseres skattefavoriseringen av investering i eiendom i forhold til investeringer i bedrifter.

1301 milliarder skal brukes, 1179 skal hentes inn. 225 milliarder oljekroner bidrar til noenlunde balanse.

Dette vil de rødgrønne i Oslo: Mer og dyrere kollektivtransport, mer hjemmebesøk fra helsesøster og styrking av skolebudsjettet.

Flere og flere slår et slag for å gå bort fra budsjettet, og ta i bruk alternative styringsverktøy. En ny doktoravhandling viser imidlertid at dette ikke er så lett.

– Mange bedrifter driver helt meningsløse budsjettprosesser, sier NHH-professor. Å bruke budsjetter som styrings- og planleggingsverktøy blir fort for rigid. Bedrifter som Rema Jotun og Statoil har alle gått bort fra det tradisjonelle budsjettet.

Asylstrømmen til Norge har avtatt kraftig. Det gir finansminister Siv Jensen (Frp) mange milliarder kroner ekstra å rutte med allerede i neste års budsjett.