Regjeringspartiene Høyre og Frp har kommet til enighet med Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret. Sentrumspartiene protesterer.
NTB scanpix
Stortingets tre store banker gjennom langtidsplanen
Forslaget til forsvarsbudsjett for 2017 la opp til en økning på 1,9 milliarder kroner totalt. Regjeringens forlik med Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, som ble inngått tirsdag, innebærer at det tilføres 300 millioner kroner ekstra i friske midler.
Av eksisterende midler skal 90 millioner kroner omdisponeres internt i forsvarsbudsjettet. Det medfører blant annet at flybasen på Andøya legges ned, mens Kystjegerkommandoen opprettholdes i Harstad. Hæren og Heimevernet styrkes, spesielt i Troms og Finnmark.
– Norges sikkerhetspolitiske situasjon er i endring og for FrP har det vært viktig å sikre et moderne forsvar som er tilpasset trusselbildet landet står i. For oss er det avgjørende at den samlede kapasiteten i nord bygges opp, sier parlamentarisk leder i FrP, Harald T. Nesvik.
Han sier Frp har fått gjennom sine fanesaker og at de ekstra millionene blant annet vil sikre «anskaffelse av nytt og moderne utstyr».
– Det har vært en krevende prosess, og jeg er glad for at vi nå har fått denne enigheten på plass, sier Nesvik.
Slik disponeres de totalt 390 millionene:
«Grunnleggende uenig»
Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som tilsynelatende er enige i «alt» om forsvar, får budsjettstøtte fra Venstre og Krf. Sentrumspartiene står imidlertid på utsiden av enigheten om langtidsplanene for forsvaret.
Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun er «grunnleggende uenig» i avtalen de tre største partier har inngått.
– Det handler om at vi står langt fra Regjeringen og Ap i de strategiske valgene for fremtidens forsvar. Venstre mener Hæren og Heimevernet må spille en langt viktigere rolle enn regjeringen har lagt opp til, og Ap har sluttet seg til, sier hun.
Langtidsplanen binder opp for mye av budsjettene i årene fremover til investeringer i fly og fartøy, mener Grande, som sier at det med denne planen ikke vil bli mulig å få til kapasitetsøkningen Venstre mener er nødvendig i Hæren. Blant det som opprører henne er nedleggelsen av flybasen på Andøya.
– Spørsmålet om Evenes og Andøya vært svært viktig for Venstre i disse forhandlingene, og det har også vært spesielt krevende. Tallgrunnlaget fra regjeringen har vært alt for dårlig til å ta en potensielt kritisk avgjørelse om å legge ned basen på Andøya. Likevel går de tre største partiene sammen om å avvikle Andøya i Langtidsplanen, sier Grande. Hun slår samtidig fast at «kampen om Andøya fortsatt ikke er tapt.»
Sentrumspartiene varsler at de vil legge fram en alternativ langtidsplan underveis i komitébehandlingen.
– Viser sitt sanne ansikt
Heller ikke Senterpartiet (Sp) eller Sosialistisk Venstreparti (SV) er videre fornøyd med enigheten blant gigantene på Stortinget.
Senterpartiets forsvarspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, har lenge ment at regjeringen legger opp til en «konseptuell endring av Forsvaret,» som ignorerer anbefalinger fra blant andre forsvarssjefen. Hun mener at Høyre gjennom denne avtalen «viser sitt sanne ansikt»:
– Det er et demokratisk problem at regjeringen ser ut til å basere sitt forsvarskonsept på teorier som i svært liten grad har blitt fremmet i offentligheten. Senterpartiet har advart mot dette helt siden langtidsplanen ble lagt frem: Regjeringen vil gjøre Hæren og Heimevernet til salderingspost. Heimevernet er de allerede godt i gang med å bygge ned, og Hæren vil om kort tid oppleve det samme. Regjeringen har ikke sørget for den finansieringen som trengs for å kjøpe inn kapasitetene som er nødvendig for å sikre en sterk Hær, advarer Navarsete.
SV trakk seg fra forhandlingene om forsvarets langtidsplan allerede tidlig i oktober, fordi de ikke kunne akseptere flertallets krav om å godkjenne kjøpet av 52 F-35 kampfly.
– Dette ble mye støy for ørsmå endringer. Forliket gir ikke et tilstrekkelig løft for vår nasjonale forsvarsevne, sier SVs Bård Vegar Solhjell ifølge NTB.
