arbeidsavklaringspenger

Innstrammingene i reglene for å få arbeidsavklaringspenger har ført til en betydelig overgang til sosialhjelp og uføretrygd. Men målet om å få flere i jobb er ikke nådd, ifølge en ny analyse fra Nav.

Et forsøk med å bruke arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd skulle få flere unge på Nav-stønad over i jobb. Men forsøket hadde liten effekt på overgangen til arbeid.

Tallet på mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte i løpet av de tre første månedene i år. Økningen har vært stor blant unge og personer med psykiske lidelser.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger får stønadsperioden forlenget, og aktivitetskrav for å motta Nav-ytelser droppes, varslet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen fredag.

Mange står uten inntekt etter at reglene for å få arbeidsavklaringspenger ble strammet inn. Men regjeringen og Nav har ingen oversikt over hvor mange det gjelder.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen åpner han for å gjøre justeringer i AAP-regelverket slik at personer i et behandlingsløp ikke mister ytelsen, skriver Dagsavisen.

Ved utgangen av desember mottok i alt 352.200 norske innbyggere uføretrygd – 13.000 flere enn året før. Aldri har flere kvinner mottatt uføretrygd.

Ansatte på de lokale Nav-kontorene må få myndighet til å innvilge søknader om arbeidsavklaringspenger, mener stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.

Å sette mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) på vent og uten støtte i 52 uker kan bryte med menneskerettighetene, mener advokat.

«Trolig ville flere komme i jobb dersom de som skal inkluderes ble møtt med den samme entusiasmen som de som skal inkludere.»