AAP-innstramminger har ikke fått flere i jobb

1. januar 2018 ble det innført omfattende innstramminger i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Innstrammingene har skjøvet mange mennesker over på andre Nav-ytelser, viser en analyse av hvordan endringene har påvirket langtidsmottakere av AAP.

Analysen som publiseres torsdag i Navs tidsskrift Arbeid og velferd, forteller blant annet om følgende resultater av innstrammingene i AAP-reglene:

• En betydelig økning i mottakere av uføretrygd
• En betydelig økning i andelen sosialhjelpsmottakere
• Det er ikke mulig å påvise at flere har kommet i jobb

Innstrammingene har ført til at noen som kunne ha kommet i jobb, i stedet er henvist til å bli passive mottakere av uføretrygd, ifølge analysen.

Innstramminger

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som man kan få hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. Som navnet tilsier, får man ytelsen mens Nav blant annet avklarer hvilke muligheter man har til å delta i arbeidslivet.

Før januar 2018 kunne man motta AAP i en ordinær periode på opptil fire år, med mulighet for forlengelse hvis man søkte om det. Det var ingen øvre grense for hvor lenge AAP kunne forlenges.

Andelen som mottar arbeidsavklaringspenger i fem år er dermed mer enn halvert med det nye regelverket.

Etter 1. januar 2018 ble den ordinære maksperioden man kan motta AAP forkortet til tre år, og man ikke få forlengelse i mer enn to år. Går man ut av ordningen, er det en karensperiode på 12 måneder før man kan søke om AAP på nytt.

Den nye analysen fra Nav ser spesielt på effekten av innstrammingene i unntaksregelverket for å motta AAP utover fire år. Den ser bare på effekten for dem som hadde langvarig mottak av AAP da reglene ble endret, nærmere bestemt dem som var i ferd med å nå makstiden på fire år da endringene trådte i kraft.

Færre langtidsmottakere av AAP

Analysen viser at innstrammingene har ført til en kraftig nedgang i langtidsmottakere av AAP.

Blant dem som ble målt i januar 2019 og som dermed nådde 4-årsgrensen etter at regelendringene trådte i kraft, ble andelen AAP-mottakere redusert med 34 prosent. I siste kvartal i 2019 var det et ytterligere fall på 23 prosent

Andelen som mottar arbeidsavklaringspenger i fem år er dermed mer enn halvert med det nye regelverket.

«Hvis regelverket hadde blitt praktisert som før ville omtrent 7.600 personer ha mottatt arbeidsavklaringspenger i fem år eller mer. Som følge av innstrammingene i unntaksregelverket er dette redusert til 3.500 personer hvert år», skriver forfatterne av den nye Nav-analysen.

Blant dem som sluttet å motta AAP, var det mange som gikk over på uføretrygd eller sosialhjelp. Økningen i overgang til uføretrygd var på 11 prosentpoeng et år etter at maksperioden på fire år var nådd.

Flere unge på sosialhjelp

Økningen i overgang til sosialhjelp har vært særlig stor blant unge under 30 år etter at AAP-reglene ble strammet inn.

Ifølge Nav-analysen kan dette blant annet kan henge sammen med at færre under 30 år har alternative inntektskilder, som formue eller at de blir forsørget av ektefelle, og at det er færre unge som er i lønnet arbeid.

Innstrammingene i unntaksregelverket i AAP-ordningen har også gitt større overgang til sosialhjelp for personer med psykiske lidelser sammenlignet med dem som har andre typer lidelser.

Forfatterne av Nav-studien har undersøkt om innstrammingene i unntaksregelverket har en positiv effekt for overgang til arbeid for unge og personer med psykiske lidelser.

«Vi finner ingen positiv effekt for noen av disse gruppene», er den klare konklusjonen.

Det strengere regelverket har så langt ikke bidratt til målet om økt overgang til jobb

Ingen arbeidseffekt

Heller ikke for andre grupper er det mulig å spore noen direkte effekt av innstrammingene i reglene når det gjelder å få flere i jobb.

 «Det er en økning i andelen som er i jobb etter regelverksendringene, men dette ser ut til å være resultat av en trend som startet før endringene» skriver forfatterne av den nye Nav-analysen.

«Mulige forklaringer på utviklingen kan være nedgang i arbeidsledigheten, eller at innholdet i AAP er blitt mer arbeidsrettet over tid. Vi klarer ikke å påvise at det er regelverksendringene som har medført at flere er i jobb totalt», skriver de.

Statistikken viser at det etter regelendringene er noen flere som står registrert med arbeid og uten noen ytelse fra Nav. Dette kan forklares med at flere av de som delvis var i jobb samtidig med at de mottok AAP på unntak nå har mistet ytelsen, ifølge Nav-analysen.

Positive og negative effekter

Samlet sett har innstrammingene i unntaksregelverket delvis oppnådd målet om raskere avklaring ved at langt flere begynner å motta uføretrygd. Det kan ha både positive og negative effekter, ifølge den nye analysen fra Nav.

«For mange brukere vil dette kunne være positivt ved at de raskere får en varig og stabil inntektssikring. Men det kan også ha negative konsekvenser for enkelte ved at noen som ville kunnet komme i jobb fordi de før var i en arbeidsrettet ordning, nå i større grad kan ha blitt passive mottakere av uføretrygd», heter det i analysen.

 «Det strengere regelverket har så langt ikke bidratt til målet om økt overgang til jobb», slår analysen fast.