Mulig menneskerettsbrudd å nekte AAP-mottakere støtte

Etter at den såkalte karenstidordningen ble innført i 2018, har det vært flere saker i mediene om fortvilte personer som plutselig står uten noen form for trygdeytelser og må selge hus og hjem for å klare seg.

Regjeringen innførte 1. januar 2018 flere omstridte endringer i arbeidsavklaringspenge-ordningen (AAP), blant annet ble det innført en ventetid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke var ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd.

– Vi mener karenstiden kan være i strid med menneskerettighetene, sier Sondre A. Sandal, advokatfullmektig i Advokatconsult til NTB. Sandal har fordypning i EØS-rett og menneskerettigheter.

Inngrep i eiendomsretten

På vegne av foreningen AAP-aksjonen, som lenge har bestridt lovligheten av karenstiden, har Sandal skrevet en juridisk betenkning som nylig er sendt Riksadvokaten.

Der vises det til en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fra 1996, hvor en tyrkisk statsborger vant fram i et søksmål mot staten Østerrike. Mannen stevnet staten for ikke å ha blitt innvilget økonomisk nødhjelp når han ikke lenger hadde rett til arbeidsledighetspenger.

EMD mente retten til økonomisk nødhjelp var knyttet til om man hadde bidratt til innbetalinger i et trygdefond, slik at det ville krenke mannens eiendomsrett til fondet å nekte ham hjelp.

– Dette er overførbart til den norske folketrygden. Den er jo heller ikke frivillig, det trekkes automatisk fra lønn. Medlemmene opparbeider seg rettigheter gjennom innbetalinger til den. Dermed er karenstiden et inngrep i medlemmenes eiendomsrett til fondet, sier Sandal.

Mange blir i praksis også stående fullstendig uten trygdeytelser.

– Fortvilelse

Sandal mener det ikke hjelper å vise til at de som blir rammet av karenstiden, kan få sosialhjelp.

– Retten til sosialhjelp gjelder alle som oppholder seg i Norge. Arbeidsavklaringspenger er derimot ikke en stønad som gis alle, den er betinget av medlemskap i folketrygden, og at man oppfyller de vilkår som stilles for AAP, påpeker han.

– Mange blir i praksis også stående fullstendig uten trygdeytelser, fordi sosialhjelp ikke gis hvis man har noen form for økonomiske verdier som arv eller bankinnskudd, eller hvis man har en ektefelle som er i jobb, sier Sandal.

Han sier hans advokatkontor har blitt kontaktet av mange fortvilte mennesker etter at ordningen ble innført.

– De føler seg nærmest rettsløse. Flere må selge huset rett og slett for å livnære seg.

– Syke blir sykere

Nav opplyser til NTB at de ikke har tall på hvor mange som har kommet i en situasjon med karenstid etter at ordningen ble innført i 2018.

– Basert på tall vi tidligere har fått oppgitt fra Nav, antar vi at det bare i 2018 var langt over 10.000 personer som mistet AAP og ble rammet av karenstiden, sier leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen.

Karenstiden rammer hardt og brutalt.

– I tillegg var det 6.346 som i 2018 fikk avslag på sin uføresøknad, og veldig mange av disse blir også stående helt uten en inntektssikring på grunn av karenstiden. Tall for 2019 har vi ikke ennå, sier leder Elisabeth Thoresen.

– Karenstiden rammer hardt og brutalt. Kronisk syke mennesker blir ofte fratatt sin inntektssikring over natten. Konsekvensene vi ser, er at syke blir enda sykere, og flere får også psykiske problemer med for eksempel angst på grunn av økonomiske bekymringer, sier hun.

AAP-aksjonen varslet Arbeids- og sosialdepartementet om saken i november i fjor, men har ennå ikke fått svar. Til NTB opplyser departementet at de jobber med saken. Riksadvokaten, som ble varslet om saken for en drøy uke siden, sier det for tidlig å si når varselet vil være ferdigbehandlet.