Synspunkt

Rattsø-bom om Hardangerbrua

Professor Jørn Rattsø tar feil når han påstår at kostnaden med bygging av Hardangebrua ble tredoblet.

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/bente-aase-johnsen/rattso-bom-om-hardangerbrua

Sinnsyk lederteknologi

Vi lever i en utrolig tid. Ser man rundt seg i dag, kan det for alle og enhver være vanskelig å forstå hvordan vi har klart å bygge alt rundt oss, utgangspunktet tatt i betraktning.

Les mer:

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/magnus-norstrom/sinnsyk-lederteknologi

Da Produktivitetskommisjonen, anført av professor Jørn Rattsø, la frem sin første rapport, kom kritikken forbløffende raskt. Spesielt når man tenker på at rapporten var på 538 tettskrevne sider. Faktisk kom de første protestene på autopilot allerede før rapporten var offentliggjort.

Les mer:

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/tom-bolstad/lite-produktiv-kritikk

Rapporten fra Oslo Economics, som Kemnerforbundet har bestilt, siteres flittig av motstanderne av forslaget, men også Ukeavisen ledelse gjengir resultatene unøyaktig. Oslo Economics tar nemlig klare forbehold i rapporten og sier blant annet at det ikke kan utelukkes at en overføring vil gi økt skatteinntekt. Som finansminister er det lite som opptar meg mer enn å redusere risikoen for provenytap, og jeg er trygg på at skatteoppkrevingen vil være i de aller beste hender i Skatteetaten.

For å sikre at flest mulig jobber lengst mulig med riktigst mulig kompetanse i årene fremover, må sektoren bidra til mer enn solide utdanninger. Den må også lære bort at arbeidslivet trenger folk som er omstillingsorientert, opptatt av samhandling og ikke minst jobber heltid. En heltidsansatt har høyere mestringsevne enn en deltidsansatt. Når sa en foreleser sist dette til studentene sine?

Les hele innlegget her.

Jeg beklager hvis jeg er brå og rett på sak. Men helt ærlig så er alt du leste i ingressen sant. Du er kanskje heller ikke overrasket. Du skal ha sovet ganske bra i timen hvis du ikke har fått med deg at vi i dag stiller vesentlig annerledes krav til ledere enn hva vi gjorde for bare noen tiår siden. Vi lever nå i en kunnskapsøkonomi, i en hjerneøkonomi, i en talentøkonomi, en opplevelsesøkonomi etc. Kjært barn har mange navn, men uansett hva du kaller dagens samfunn skrikes det etter ledelse og ledere.

Arbeidslivet vårt trenger mennesker med initiativ, kreativitet og omstillingsevne – i tillegg til kompetanse. Vi trenger et tettere bånd mellom skole og arbeidsliv for at studentene ikke skal gå seg blinde i karakterjag på vei inn i et arbeidsliv som krever mer.

Les mer her:

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/vibeke-hammer-madsen/karakter-framfor-karakterer

Liberalismen, som omfattet ytringsfrihet, ble først utformet i England på 1600-tallet. Dens grunnleggere var opplysningsfilosofene Thomas Hobbes og John Locke. Begge var opptatt av å legitimere individuell frihet som en naturgitt begynnelse – «all men are born free».

Les mer her:

http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/noralv-veggeland/ytringsfrihet-styring-og-stat

Da våre to små ble registrert inn i public kindergarten (tilsvarende førsteklasse i Norge) i en av de mange småbyene som utgjør Silicon Valley, kom det opp spørsmål i det elektroniske registreringsskjemaet om vi ville donere et godt merkbart beløp per barn. Siden jeg er utlending og vi er på et korttidsopphold, tok jeg meg friheten til å spørre i administrasjonen om dette var noe vi faktisk var forventet å gjøre. Damene i administrasjonen som til da hadde hatt krystallklare oppfatninger om alt vi lurte på, ble nå rådville.

NPM som styringsform ble utviklet som en følge av at offentlige midler kom under økende press på 1980 og -90-tallet. Den politiske høyresiden ledet an i kritikken av offentlig pengebruk. Dette skjedde parallelt med en generell svekket tillit til (offentlige)profesjoner, samtidig med at den såkalte profesjonaliseringen fikk stadig større plass i de fleste organisasjoner på alle samfunnsområder. I sum førte dette til at politikere kjente et tiltagende behov for innsyn i profesjonsutøvernes arbeid. Det ble derfor innført større grad av resultatkontroll.

Av EU blir Norge klassifisert som en moderat innovatør, mens de andre skandinaviske landene døpes innovasjonsledere. Man kan diskutere måleparameterne til grunn for indeksen, men uansett utfall er større bruk av MDI noe vi kan ta lærdom av fra våre skandinaviske medborgere. Hovedorganisasjonenes fellestiltak påpeker at effekter av MDI kan være bedre arbeidsprosesser og samarbeid, redusert sykefravær og økt utviklingstakt for nye produkter eller tjenester.