Tema: Framtidens kompetansebehov

I dag bestemmer universitetene og høyskolene selv om de vil legge ned studiesteder. Nå foreslår regjeringen at det kun er regjeringen som kan beslutte nedleggelse.

Universitetene makter ikke prioritere bort noe, mener tidligere statssekretær for høyere utdanning. Med Utsynsmeldingen får de kniven på strupen. – Kampen om ungdommene vil bli mye tøffere. De som makter å prioritere, vil vinne, sier han.

Veksten i universitets- og høyskolesektoren kan ikke fortsette som før, med stadig tilførsel av «friske penger». Dersom det skal bevilges mer penger til et studium ett sted, må det kuttes andre steder.

Ved Universitetet i Oslo er rektor redd for at regjeringen vil belønne dem som tilbyr korte, enkle studieløp, på bekostning av dyptpløyende utdanning og forskning. Svein Stølen er klar på at UiO må bli «bedre på utdanning».

Universitets og høyskolerådet er bekymret for forskningen, finansieringen og sektorens rett til selv å bestemme hvilke utdanninger de vil tilby.

− Vi vet ikke hva det nye finansieringssystemet betyr for oss. Det er fint hvis hensikten er å premiere utdanninger vi trenger i samfunnet. Men hvis regjeringen tenker at vi kan klare oss med mindre penger i fremtiden, er det ille. De må for all del ikke nedskalere basisbevilgningen.

Selv om universitetene ikke jubler over alt som kommer fra statsråd Moe, er de forsiktige med å kritisere mannen med pengesekken i særlig sterke ordelag. De er faktisk litt redd for ham, mener statsviter.

Til ungdommen anno 2023: Ikke bli litteraturviter eller idehistoriker. Gammeldags dannelse er ikke hva høyere utdanningsminister Ola Borten Moe trenger fra morgendagens studenter. Han vil at du skal lære deg et fag samfunnet har bruk for – IKT-ekspert, ingeniør eller sykepleier.