Universitetet i Oslo, her ved Juridisk fakultet og Universitetsplassen i Karl Johans gate.
Istock/benedek
Universitets- og høyskolesektoren er «bekymret»
Nina Sandberg er generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet.
Espen Sturlason/UHR
Universitets og høyskolerådet (UHR) som representerer hele forsknings- og høyere utdanningssektoren, er ikke udelt begeistret for at som står i Utsynsmeldingen. Blant annet mener rådet det ikke er mulig å framskrive kompetansebehovene i framtiden med veldig stor grad av sikkerhet.
«Det tar tid å bygge opp og ned fagmiljøer. UHR advarer mot at dimensjonering av høyere utdanning baseres ensidig på framskrivninger av dagens kompetansebehov», skriver UHR i sitt høringssvar til Utsynsmeldingen. UHR mener det er behov for «et mangfold av kunnskap og kompetanse for å sikre et velfungerende arbeidsliv i fremtiden. En bred faglig kompetanse åpner også for en mer fleksibel tilpasning til et arbeidsmarked i endring».
Selv om også UHR mener det var på tide å endre finansieringssystemet for høyere utdanning, er rådet skeptisk til enkelte av endringene. UHR mener mange av forslagene ikke er konkretisert, «som for eksempel hvilke satser som er tenkt for de tre foreslåtte studiekategoriene, hvordan videreutdanning skal finansieres og integreres i den ordinære virksomheten, og hvilket utdanningsomfang det er snakk om når det skal innføres studiestøtte til kortere utdanninger».
Det tar tid å bygge opp og ned fagmiljøer. UHR advarer mot at dimensjonering av høyere utdanning baseres ensidig på framskrivninger av dagens kompetansebehov
«Det er heller ikke klart hva som ligger i begrepet «studieprogram», som skal innføres som en ny indikator til erstatning for kandidatindikatoren. Forslaget om tre finansieringskategorier for utdanninger, men hvor det ikke informeres om hvilke satser de skal ha, har skapt noe uro på UH-institusjonene», skriver UHR i sitt høringssvar.
Universitets- og høgskolerådet er også skeptisk til forslaget om å fjerne alle forskningsindikatorene. EU-indikatoren har hatt stor betydning for å mobilisere til norsk deltakelse i EUs rammeprogram, mener rådet, og skriver:
«UHR er bekymret for konsekvensene ved bortfall av EU-indikatoren og for at flere viktige virkemidler og insentiver for internasjonalisering fjernes på samme tid. Kunnskapssektoren har bestandig vært internasjonal. Framover trengs mer, ikke mindre internasjonalt kunnskapssamarbeid».
Dette er saken | Les mer
Gjennom den nylig framlagte stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» søker forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og regjeringen å svare på følgende avgjørende spørsmål: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i åra som kommer? Og hvordan skal vi sikre oss denne kompetansen?
Svaret, ifølge Borten Moe: Folk er flaskehalsen i økonomien, og Norge har knapphet på kompetanse. Derfor må vi utdanne flere innenfor de fagfeltene samfunnet etterspør og har behov for.
Det er essensen i Utsynsmeldingen. Ifølge meldingen må vi altså sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Men hva mener «sektoren»? Hva betyr dette for universitetene og høyskolene? For forskningen og «den akademiske frihet»? I en artikkelserie har Dagens Perspektiv søkt svar på noen av disse spørsmålene.
Les flere artikler om tematikken:
