Han er en type politiker forsknings- og høyere utdanningssektoren ikke er vant med å forholde seg til. Ole Borten Moe framstår rett og slett som litt skremmende for sektoren han er satt til å styre, mener statsviter.
Joakim Halvorsen / NTB
Statsviter mener akademia er litt redd for Borten Moe
Statsviter og valgforsker Svein Tuastad tror at toppfolket innen akademia er litt ‘redd’ for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Henrik Malkenes
− Jeg tror universitets- og høyskolesektoren er litt «redd» for Ola Borten Moe. Han er en ny type statsråd på dette feltet. Han har ikke like stor respekt for professorer og rektorer som de kanskje forventer, eller som andre har, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad, som for øvrig også har sittet i styret ved UiS de siste åtte årene.
Tuastad tror regjeringen og Borten Moe gjennom Utsynsmeldingen ønsker å få mer samfunnsnytte ut av høyere utdanning, og at han mener det trengs mer styring for å matche utdanningstilbudene med arbeidslivets behov.
Litt hardere i klypa
− Borten Moe har allerede vist styringsvilje ved å innføre skolepenger for utenlandsstudenter og gjennom de strenge styringsgrepene han tok overfor Forskningsrådet da deres budsjetter sprakk, sier statsviteren.
− Så har han kanskje og sett til Danmark der politikerne er hardere i klypa med universiteter og høyskoler.
Mer styring fører fort til anklager om overstyring av institusjonell autonomi og selvstyre. Men her kan Borten Moe vise til det motsatte, mener Tuastad. − Ved å fjerne publiseringsindikatorer som finansieringskilde, viser han at han nettopp heller gir sektoren mer, og ikke mindre, autonomi.
− Jeg tror Borten Moe ser med en viss skepsis på universiteter og høyskoler og at han mener de har hatt det for godt, og at det er på tide at de leverer bedre på hva samfunnet trenger av kompetanse. Så han tenker vel at nyttefaktoren må opp, sier Svein Tuastad.
Dette er saken | Les mer
Gjennom den nylig framlagte stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» søker forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og regjeringen å svare på følgende avgjørende spørsmål: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i åra som kommer? Og hvordan skal vi sikre oss denne kompetansen?
Svaret, ifølge Borten Moe: Folk er flaskehalsen i økonomien, og Norge har knapphet på kompetanse. Derfor må vi utdanne flere innenfor de fagfeltene samfunnet etterspør og har behov for.
Det er essensen i Utsynsmeldingen. Ifølge meldingen må vi altså sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Men hva mener «sektoren»? Hva betyr dette for universitetene og høyskolene? For forskningen og «den akademiske frihet»? I en artikkelserie har Dagens Perspektiv søkt svar på noen av disse spørsmålene.
Les flere artikler om tematikken:
