Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, i samtale med høyere utdanningsminister Ola Borten Moe før sistnevnte la fram Utsynsmeldingen nettopp ved OsloMet i slutten av mars.
Sonja Balci / OsloMet
Christen Krogh, Oslo Met: Frykter mindre penger til utdanning og forskning
Rektor Christen Krogh ved OsloMet – storbyuniversitetet frykter at nytt finansieringssystem for høyere utdanning vil bety mindre penger i basisbevilgninger.
Benjamin A. Ward / OsloMet
Det sier rektor Christen Krogh ved OsloMet. Han mener man kan se på Utsynsmeldingen som en slags utdanningsmelding.
− Mens Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i hovedsak er en forsknings- og innovasjonsmelding, tar Utsynsmeldingen utdanningsperspektivet, sier rektoren ved OsloMet./roxen-files/print/images/magic-tab.png "[tab]"){kind=small}
OsloMet – storbyuniversitetet har røtter tilbake til 1818 med etableringen av jordmorutdanningen i Christiania. I løpet av 1800- og 1900 -tallet ble en lang rekke skoler og høyskoler etablert, som til slutt ble samlet og fikk status som universitet i 2018, da den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus fikk universitetsstatus. OsloMet er i dag Norges tredje største universitet med over 22.000 studenter, og tilbyr utdanning til en lang rekke profesjoner.
De tilbyr utdanning til 11 helseprofesjoner, inkludert jordmor og sykepleier. De har Norges største lærerutdanning, full bredde av ingeniør- og teknologifaglige utdanninger, og utdanninger i journalistikk, økonomi, ledelse og administrasjon for å nevne noe.
− Med utsynsmeldingen sier den nåværende politiske ledelsen noe substansielt om hva de mener om utdanning i Norge, sier rektor Krogh.
− Det er bra at meldingen ser fremover og gir et anslag om kompetansebehovet i det norske samfunnet. Det er jo litt det samme som Helsepersonellkommisjonen gjør, fortsetter han.
I Utsynsmeldingen ber regjeringen universiteter og høyskoler om å særlig prioritere helse og IKT, og fag som kan bidra til det grønne skiftet, for eksempel teknologi og ingeniørfag. Slik sett treffer stortingsmeldingen OsloMet på hjemmebane.
− Meldingen sier noe om kompetanseområder som er viktig for OsloMet. Vår forskning og utdanning er yrkesrettet, påpeker Krogh. Men det er viktig å påpeke at veldig mange av utdanningsområdene våre som er viktige for samfunnet, ikke behandles i særlig grad i meldingen.
− Så dere som et utpreget profesjonsuniversitet er vel da «vinnere» i denne meldingen?
− Dette handler ikke om å vinne eller tape, det handler om hva som er bra for Norge. Men noen av de utdanningene som er viktige for oss blir sett i meldingen, og det er bra. Så er det viktig å framheve at andre viktige utdanninger, som lærerutdanningen, ikke prioriteres spesielt.
Dette er saken | Les mer
Gjennom den nylig framlagte stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» søker forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og regjeringen å svare på følgende avgjørende spørsmål: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i åra som kommer? Og hvordan skal vi sikre oss denne kompetansen?
Svaret, ifølge Borten Moe: Folk er flaskehalsen i økonomien, og Norge har knapphet på kompetanse. Derfor må vi utdanne flere innenfor de fagfeltene samfunnet etterspør og har behov for.
Det er essensen i Utsynsmeldingen. Ifølge meldingen må vi altså sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Men hva mener «sektoren»? Hva betyr dette for universitetene og høyskolene? For forskningen og «den akademiske frihet»? I en artikkelserie har Dagens Perspektiv søkt svar på noen av disse spørsmålene.
Les flere artikler om tematikken:
Usikkerhet rundt finansiering
Christen Krogh er imidlertid «avventende skeptisk» til det nye finansieringssystemet Utsynsmeldingen beskriver.
For universitetene og høyskolene ligger de store pengene i grunnbevilgningene. I tillegg skal nå finansieringen også følge antall studiepoeng som «produseres» ved de enkelte utdanningsinstitusjonene. Publikasjonspoeng og finansieringsstøtte til søknad om EU-midler tas vekk.
I tillegg er de kategoriene som de ulike studieprogrammene plasseres i redusert fra seks til tre kategorier. Denne inndelingen handler om hvor kostbar en utdanning anses å være, og har betydning for finansieringen. Medisinstudiet er kostbart, og gir dermed høyere bevilgninger enn for eksempel utdanning innen språk- eller samfunnsfag. Med færre kategorier, er det fare for at enkelte studier «rykker ned» en kategori, som dermed vil gi mindre penger fra statskassa enn det de tidligere har fått. På den annen side, kan det også hende at noen studier «rykker opp».
− Institusjonene med profesjonsstudier vil nok få en noe høyere uttelling med de nye kategoriene, men ifølge meldingen vil dette medføre at mer av vår finansiering blir konkurranseutsatt, sier Krogh.
Det nye finansieringssystemet vil komme i statsbudsjettet i 2024, men ikke få virkning før fra 2025. Videre sier regjeringen sier at det første året vil være såkalt budsjettnøytralt, altså at man da vil ha samme nivå på bevilgningene som året før omleggingen.
Det Krogh, og andre «i sektoren», frykter er at grunnbevilgningen blir «tatt ned».
− Vi vet ikke hva det nye finansieringssystemet betyr for oss. Vi trenger mer detaljer. Men det er fint hvis hensikten er å premiere utdanninger vi trenger i samfunnet.
At regjeringen tar vekk insentivene for publisering og EU-midler liker han ikke like godt. Det betyr i praksis mindre insentiver for forskning.
Et eksempel: OsloMet har Norges største miljø for anvendt samfunnsforskning gjennom instituttet Senter for arbeids- og velferdsforskning. Mange av miljøene ved dette instituttet får eksterne midler, for eksempel fra EU. Men uten den ekstra finansieringen fra staten til de som har fått EU-midler, så vil disse instituttene gå med underskudd, mener rektor Krogh.
Midlene fra EU er ikke nok. Derfor blir det vanskelig når EU-insentivmidlene fra regjeringen forsvinner. Disse instituttene får dessuten dårligere finansiering enn enkeltstående forskningsinstitutter fra Forskningsrådet, fordi de er en del av OsloMet.
De må for all del ikke nedskalere basisbevilgningen til de institusjonene som tilbyr disse utdanningene de sier vi som samfunn trenger
Uheldig med nedvurdering
− Det er uheldig å nedvurdere forskning i finansieringssystemet. Men vi skal nok klare å prioritere forsking likevel, hvis vi får nok midler, framhever Krogh.
Christen Krogh frykter at regjeringen tenker at universitetene og høyskolene kan klare seg med mindre penger i fremtiden.
− I så fall blir det ille. Vi har ingenting å nedprioritere. Alle fagområdene vi utdanner til er det behov for i samfunnet. Meldingen løfter fram sykepleiere. Over 90 prosent av våre studenter får jobb etter endt utdanning.
− De må for all del ikke nedskalere basisbevilgningen til de institusjonene som tilbyr disse utdanningene de sier vi som samfunn trenger. Vi vet jo ikke hvordan dette vil spilles ut. Vi vet ikke hvor høye basisbevilgninger vi vil få. Men jeg gjentar, de må ikke ta ned basisbevilgningene.
Noen mener at vi ikke vet nok om hva samfunnet vil trenge av faglig kompetanse om 20-30 år, men det mener jeg er feil
Der folk bor
Christen Krogh har notert seg en annen ting ved finansieringsordningen som bekymrer ham: Statsråden har sagt at han regner med at bevilgningene vil bli «noe mer resultatutsatt enn i dag».
− Hva betyr det? At vi må produsere mer studiepoeng på bekostning av grunnfinansieringen? Vil de ta bort kandidatfinansieringen og heller gi penger til kortere studieløp, av typen kurs i forbindelse med «livslang læring» og videreutdanning? Vil det for eksempel gi seg utslag i at man tar penger fra lærerutdanningen og bruker dem til å finansiere ulike kort-kurs?
− Hva med den andre store forventningen i Utsynsynmeldingen, at utdanningstilbudene skal «breies ut» og tilbys der folk bor over hele landet, og også i distriktene? Hvordan treffer det «storbyuniversitetet Oslo Metropolitan»?
− Vi er allerede på plass med en campus på Kjeller på Romerike. Den har vi planer om å utvide. Romerike skal vokse med 40 prosent i folketall fram mot 2050. Der vi er, kommer det altså mange flere mennesker. Også i Oslo er det bydeler med svært ung befolkning. I de områdene som vi betjener går vi med andre ord ikke tom for folk, sier Christen Krogh. Vi trenger snarere flere lærere, flere sykepleiere, flere ingeniører, og flere sosialarbeidere.
Ifølge rektor Krogh er Utsynsmeldingen et av mange innspill om Norges kompetansebehov i framtiden. Han mener det har dannet seg et ganske tydelig bilde av hva som trengs.
− Noen mener at vi ikke vet nok om hva samfunnet vil trenge av faglig kompetanse om 20-30 år, men det mener jeg er feil. Vi har framskrivninger som sier mye om dette. Vi skal fortsatt ha barn i barnehager og på skolen. Vi trenger fortsatt folk i helsevesenet. Det er det lange perspektivet. Jeg er veldig spent på om regjeringen også i kroner og øre virkelig mener alvor med viktigheten av å satse på profesjoner samfunnet trenger, sier Christen Krogh.
− Intensjonene i meldingen er gode, men jeg er bekymret for hvordan dette vil spille seg ut. Det er bra med mer tillit og mer autonomi. Får vi tilliten, skal vi klare å prioritere. Og vi skal klare å forvalte den tilliten til det beste for samfunnet. De må bare gi oss nok midler.
