Samfunnsstyring

9 av 10 offentlige IKT-satsinger klarer seg rimelig bra, viser forskning. De som feiler, er gjerne gigantiske «mammutprosjekter» der alt skal leveres klappet og klart til en gitt pris på en bestemt dato.

Det er en strøm av dårlige nyheter om digitale offentlige prosjekter som etter stor pengebruk, enten ikke blir tatt i bruk eller helt og holden skrinlegges. Hvorfor er det slik at vi tilsynelatende ikke klarer å få til større innkjøp av digitale løsninger?

IKT-folket foretrekker å jobbe smidig – eller «agilt» som det heter på engelsk. De har til og med laget sitt eget manifest.

Offentlige IKT-prosjekter skal være «smidige», har regjeringen bestemt. Men smidigheten ruster fort i møte med det offentliges krav til detaljstyring og kostnadskontroll. Det kan også bli trøbbel når moderne IKT-hoder, som dyrker halvguder i Silicon Valley, møter sosialdemokratiske saksbehandlere med budsjett- og rapporteringsansvar som et ekstra gen.

Jeg vil gjerne være årvåken, men mener det er feil å late som om ting som er sagt og skrevet ikke fins. Frontene i den såkalte woke-debatten bør komme seg ut av skyttergravene, før den store, tause majoriteten sovner.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpner for å gi mer i trygd, slik flere av Arbeiderpartiets fylkeslag har tatt til orde for.

Økt politisk innblanding i hva det skal forskes på, søksmål fra næringsliv mot kritisk forskning og trusler i det offentlige rom, bidrar til å bremse den akademiske friheten.   

Partienes landsmøter kalles politiske verksteder, men er det sjelden. Det meste av politikken bestemmes på toppen, og det er trolig bra for demokratiet.

Det foregår et internasjonalt politisk spill om grønn energi i Tyskland. Norge er på offensiven, men med en løsning Tyskland på lang sikt ikke vil ha – blått hydrogen – produsert fra gass med CO2-fangst og lagring.

Prisene har steget med 6,5 prosent de siste tolv månedene. Strømprisene bidro mest, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).