Da Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) holdt sine markeringer i Bergen og her i Oslo, ble det bråk. Det uvanlige var at mange av de sinte, unge mottdemonstrantene ikke respekterte politiet, og snarere gikk til angrep, forteller Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund.
Jil Yngland / NTB
Manglende tilstedeværelse lokalt undergraver respekten for politiet
Det mener lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.
– Mange av de ungdommene som angrep politiet i Bergen, var man tett på tidligere. Men i dag har man ikke ressurser til å følge opp, sier Bolstad.
– Politireformen har gitt oss et mer profesjonalisert politi, men på veien har vi mistet viktig lokalkjennskap. Når kontakten med nærmiljøene forsvinner, går det utover forebyggingsarbeidet og man mister viktig kontakt med ulike grupper.
– Det må politireformen ta en del av skylden for, mener Bolstad.
Sverige og Danmark tilbake til nærheten
Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad mener at mindre tilstedeværelse lokalt, har ført til mindre respekt for politiet i grupper av befolkningen. 
I 2015 ble den såkalte Nærpolitireformen vedtatt av et stort, tverrpolitisk flertall på Stortinget. Norsk politi skulle profesjonaliseres og moderniseres, spesialkompetansen skulle styrkes og ledelsen bli mer samkjørt og profesjonell. På veien dit skulle antall politidistrikt, politistasjoner og lensmannskontor reduseres for å bygge større og sterkere fagmiljøer (se faktaboks).
Når Dagens Perspektiv ber lederen Politiets Fellesforbund, som organiserer mer enn 17.000 norske politifolk, oppsummere de siste fem reformårene sett fra «de som har støvlene på» – så viser han først til Danmark og Sverige.
Politietatene i våre to naboland har begge vært igjennom hver sin lignende politireform, noen år før norsk politi fikk «sin».
Både i Danmark og Sverige har reformene blitt kritisert for å ha ført til for sterk sentralisering. Bolstad forteller om sin danske fagforeningslederkollega som nylig konkluderte med at den danske politireformen er konsulentstyrt. «En McKinsey styrt reform», kalte han det.
Nå tar danskene grep, og jobber med å reversere deler av reformen for å få mer politi ut i lokalmiljøene, forteller Bolstad
Den samme historien forteller han om Sverige.
– Du fikk jo ikke «svenske tilstander over natta».
– Også der førte reformen til at politiet mistet kontakten med lokalmiljøene, noe som har gått hardt utover det forebyggende politiarbeidet.
– Nå prøver de å ta tak for å få et mer tilstedeværende politi i Sverige også, sier Bolstad.
- LES MER | Synspunkt: Ledelseskompetanse i Politiet – spenn buen høyere!
Fra gata til data
Det er altså en utvikling som ligner den vi har sett i våre naboland, politiforbundslederen frykter vil komme i Norge også. Bolstad mener å se tydelige tegn allerede, og mener akkurat dette med nærhet til innbyggerne er den største utfordringen ved politireformen.
– Ja, norsk politi er blitt mer profesjonalisert. Vi har fått bedre utstyr og mer fagtunge spesialenheter. Men vi ser mindre og mindre forebygging. Det er baksiden av medaljen, sier Bolstad.
Etter de mye omtalte demonstrasjonene i forbindelse med den islamfiendtlige organisasjonen SIANs markeringer i flere norske byer nylig, fikk vi se sinte ungdommer som regelrett gikk til angrep på politiet.
– At politiet må bevokte sitt eget politihus i Bergen, er ganske spesielt, sier Bolstad, som mener vi er i ferd med å få et kaldere samfunn.
Han understreker at mye av dette er tendenser som kommer fra USA og andre steder, som nå også treffer oss i Norge.
– Dessuten er det jo ikke bare politiet som er en aktør her. Politiet har ikke laget reglene og politiet styrer ikke den generelle samfunnsutviklingen. Så det blir feil å feste alt dette på politireformen.
– Men noe av årsaken til at for eksempel ungdom i Bergen og Oslo har mistet mye av sin respekt for politiet, ligger i sentralisering, effektivisering og digitalisering av kriminalitetsbekjempelsen. Vi må tettere på lokalmiljøene enn vi er nå. Vi må få tilbake den gode gamle forebyggingen, mener Sigve Bolstad.
– Vi er ikke imot utvikling, men det nytter ikke å gå rett fra gata til data. Det skjer fortsatt en del på gata, for å si det på den måten.
Kriminalitetsbekjempelse kan ikke bare skje på nett og i analyseavdelingene, mener altså Sigve Bolstad. Ved å være tilstede i lokalmiljøene, kan man forebygge kriminalitet og bygge opp en kjennskap til ulike miljøer på en måte en algoritme ikke kan.
– Dialog skapes i samsnakk med folk. Det handler om hvilket politi vi ønsker å ha.
Noe av årsaken til at for eksempel ungdom i Bergen og Oslo har mistet mye av sin respekt for politiet, ligger i sentralisering, effektivisering og digitalisering
Flåtestyring og responstid
Flåtestyring av politibilene. Responstidmåling. Dette er begreper som i dag er sentrale for styring og ledelse i norsk politi.
Basert på antall innbyggere ulike steder i landet, styrer politilederne sine patruljer dit de med størst sannsynlighet trengs mest. Det høres jo fornuftig ut. I tillegg har man satt strenge krav til responstid – altså hvor mange minutter det skal ta fra politiet blir varslet om en hendelse til de er på stedet.
Med flere vonde medieoppslag i minnet, sørger politiledelsen rundt om i distriktene at responstiden er godt innenfor der sannsynligheten for hendelser er størst. Så får det heller gå litt lenger tid, der det er lang kjørevei og færre hendelser.
Et eksempel er Nesodden kommune – en halvøy utenfor Oslo med 20.000 innbyggere. Det er langt å kjøre ut til Nesodden, og for mange utrykninger derfra, vil lett kunne ødelegge responstiden, så derfor unngår man å «flåtestyre» patruljer ut dit.
Det ble for eksempel en smule oppstyr da politiet brukte 26 minutter på å rykke ut til en alvorlig hendelse på Nesodden i sommer. Og som nesodding selv, kan undertegnede underskrive på at det er «en begivenhet» på halvøya hver gang vi ser en politibil. Dette inntrykket ble også bekreftet i en intern rapport til Øst politidistrikt i september, som VG hadde fått tilgang til:
I rapporten står det ifølge VG at «innbyggerne i Nesodden kommune «sjelden eller aldri» kan forvente å få hjelp fra politiet innenfor kravet til responstid.
– Styrer du patruljen din til Nesodden eller andre litt perifere steder, så «ødelegger» du responstidmålingene. Så jo mer perifert du bor jo mindre politipatruljer blir det.
– Dette er kynisk matematikk og bevisste handlinger basert på budsjettsituasjon, sier Sigve Bolstad, som mener norsk politi har vært drevet på sparebluss de siste åra, selv om det har kommet noen ekstra løft til definerte satsingsområder eller etter spesielle hendelser.
– Ja, vi har fått milliarder i påplussinger de siste åra, men det har likevel ikke vært nok til å få budsjettene til å gå opp. Store, politisk vedtatte satsinger blir ikke fullfinansiert, og i distrikt etter distrikt ser vi hvordan man har brukt kreative løsninger for å få budsjettene til å gå rundt, sier lederen i Politiets fellesforbund.
Vi er ikke imot utvikling, men det nytter ikke å gå rett fra gata til data
400 nye stillinger
I forbindelse med koronakrisen fikk politiet enda flere oppgaver. Det førte til at regjeringen opprettet 400 midlertidige «koronapoliti-stillinger» og 45 midlertidige stillinger hos namsmannen på forsommeren. Nå har justisministeren bekreftet at disse politistillingene blir faste og at det følger med penger til dem i statsbudsjettet som kommer om en ukes tid
– Dette er et godt signal og veldig viktig. Disse stillingene er sårt tiltrengte, og håpet er at de blir faste på permanent basis. Det gjelder også de sivile stillingene. Vi trenger hver eneste mann og kvinne, sier Sigve Bolstad.
Det har lenge vært et mål om å ha to polititjenestemenn/-kvinner per 1000 innbygger.
«Et mer synlig og tilstedeværende politi» var jo hovedintensjonen med hele politireformen.
Og med de 400 nye stillingene politiet nå har fått, så når de faktisk målet om «2 per 1000».
Men måten man løser dette på, er ikke like imponerende, mener Sigve Bolstad. Han forteller at det flere steder er slik at politifolk nå går inn i stillinger som tidligere var forbeholdt sivile, med åpenbare «sivile arbeidsoppgaver». På den måten «øker man antall politifolk», og bidrar dermed til å oppfyllet målet om «2 per 1000».
– Denne kreative bokføringa må opphøre, sier han.
I det kommende statsbudsjettet håper Sigve Bolstad at regjeringen også har lagt bort den såkalte ABE-reformen, som hvert år siden 2014 har krevd kutt i driftsbudsjettene på mellom 0,5 og 0,7 prosent i statlige etater – også hos politiet.
– ABE-reformen har ført til at et allerede presset norsk politibudsjett er blitt redusert med 150 millioner kroner. Jeg mener hele ABE-reformen er skivebom. Særlig for vår etat, som står mitt oppe i en egen reform med store endringer.
Politidirektøren og fagforeningslederen. Sigve Bolstad forteller at han og hans fagforbund har et godt forhold til politidirektør Benedickte Bjørnland. (Foto: Ørn E. Borgen / NTB)
Medbestemmelse og partssamarbeid
Som Dagens Perspektiv skrev sist uke, mener medarbeidere i statlige etater i offentlig sektor at de har lav medbestemmelse på egen arbeidsplass. Ansatte i helseforetakene og politiet er blant de som er minst fornøyd.
Også fagforeningsledere i politiet er opptatt av «den norske modellen», «medbestemmelse» og «partssamarbeid». Sigve Bolstad mener det er for store forskjeller mellom de ulike politidistriktene når det kommer til kvaliteten på samarbeidet mellom ledelse og ansatte.
Her gir fagforeningsbossen politidirektøren honnør.
– Vi har et godt forhold til politidirektøren. Hun deltar der partssamarbeidet foregår og viser at hun tar det på alvor, sier Bolstad.
Det er ute i de enkelte politidistriktene samarbeidet mellom ansatte og ledelse ikke alltid er av det beste, mener han.
– Noen steder er det så mange A4-systemer, så mye rapportering og fjernledelse, at det blir det en utfordring når man står midt i en skarp situasjon, sier Sigve Bolstad. Han advarer mot å ta for mye ansvar vekk fra de som er tett på en situasjon.
– Det er de som må ta avgjørelsene der og da. Derfor er det utrolig viktig å opprettholde den lokale autonomien og at partssamarbeidet og medbestemmelsen også får virke ute i distriktene. Det er det store forskjeller på hvordan den enkelte politimester ser på partssamarbeidet. Det har både med struktur og personer å gjøre.
– Det er viktig at også norske politimestere anerkjenner den norske modellen, sier Sigve Bolstad.
- LES MER | Dagens Perspektiv har fulgt utrullingen av Politireformen de siste årene. Her finner du flere saker om politireform og politiledelse.
