Nærpolitireformen

Politikerne er tilsynelatende mer opptatt av å tilbakevise usannheter fra motparten enn hva politietaten selv rapporterer om hvordan reformen utvikler seg, skriver Øystein Blymke.

Politiet er fortsatt i en "byggeprosess". Av og til blir de positive virkningene av reformen for lite synlig i ordskiftet, skriver politistasjonssjef Frank M. Sletten.

Begge de to største partiene er, både Høyre og Arbeiderpartiet, er – i alle fall på papiret – veldig opptatt av «tilstedeværelse og nærhet» for norsk polit.

Politireformen er fundert på et bredt politisk flertall i Stortinget, og skulle være en langsiktig plan for utvikling av politiet i perioden frem mot 2020.

Situasjoner der sint ungdom angriper og beleirer ­politiet, slik vi så etter SIAN-demonstrasjonene i Bergen nylig, kunne mest sannsynlig vært unngått dersom politiet hadde hatt mer ressurser til forebygging.

Den kommende debatt om fremtidens politi bør derfor i større grad enn tilfellet har vært til nå, konsentreres om fremtidens kriminalitetsbekjempelse.

Politireformen har gått på bekosting av lokalpolitiet og er gjennomført uten at man har hatt nok oversikt over kostnadene, ifølge en evalueringsrapport.

Politisk ledelse i Justisdepartementet stiller spørsmål ved hvordan politiet utnytter ressursene sine.

– De som er ansatt ved lensmannskontoret i Seljord har oppmøtested i en annen kommune, i Bø eller i Vinje. For oss som bor her, betyr det at politiet er mange mil lenger unna enn tidligere.

– Ikke en eneste justisminister har til nå klart å bevise at det har kommet flere patruljer på veiene etter politireformen, sier Senterpartiets Jenny Klinge.