– Politiet er ikke et konsern

– Funnene i rapporten fra Politihøgskolen underbygger i stor grad det Senterpartiet har hevdet gjennom flere år, nemlig at den såkalte Nærpolitireformen er en sentraliseringsreform som fjerner politiet fra folk flest, sier justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Jenny Klinge.

Hun mener at Nærpolitireformen er ikke i nærheten av å være finansiert.

– Strupingen av politidistriktene fører dessverre til enda mer sentralisering enn det som opprinnelig lå i reformen. En del av de lensmannskontorene som ble opprettholdt har jo mistet så mange ansatte at de kan være de neste som blir helt nedlagt. Dette er stikk i strid med det som ble uttalt som målet med reformen, og også i strid med vedtak i Stortinget i 2017 der til og med Høyre og Frp stemte sammen med oss i Senterpartiet for at alle de gjenværende lensmannskontorene skulle bli styrket, sier Klinge.

– Det motsatte har skjedd, men det vil de ikke innrømme. De prøver seg heller på en historie om at lensmannskontorene har blitt styrket «i praksis» fordi det er så mange flere patruljer ute, at det er mer politi på hjul. Men ikke en eneste justisminister har til nå klart å bevise at det har kommet flere patruljer på veiene etter politireformen.

Politimesterne omgir seg med et glavalag av kommunikasjonsrådgivere og har nærmest forsvunnet som meningsbærere

Konserntankegang

Jenny Klinge mener at politietaten har blitt mer strømlinjeformet og preget av konserntankegang.

– Dette er en utvikling vi i Senterpartiet er svært skeptiske til. Hensikten med politiet er å forebygge, etterforske og iretteføre kriminalitet, ikke å utvikle et konsern, sier hun.

– Virksomhetsstyring, mål- og resultatstyring er tanker som høres fint og flott ut, men vi må huske på at politiet er ikke en ordinær bedrift. Politiet er samfunnets sivile kapasitet for å opprettholde voldsmonopol, beredskap og trygghet for befolkningen. Måltall og økonomistyring fører dessverre til at det kuttes i tjenester som ikke er «produktive» og «målbare» som forebygging, patruljer og publikumskontakt, mener nestlederen i Stortingets justiskomité.

Les mer:

• Ny rapport: Politiets toppledere mener politiet er blitt for topptungt
• Politisjef og tidligere fagforeningstopp Arne Johannesen: – Vi har vunnet mer enn vi har tapt gjennom reformen
• Lene Vågslid (Ap): – Politireformens største problem er at den er underfinansiert

Usynlige politimestre

At politimesterrollen også er blitt endret med politireformen, mener Klinge vi også kan se i samfunnsdebatten. Der vi tidligere hadde politimestre og ledere som deltok i samfunnsdebatten er disse i dag nesten fraværende.

– Politimesterne omgir seg med et glavalag av kommunikasjonsrådgivere og har nærmest forsvunnet som meningsbærere. Dette er at alvorlig problem fordi politimestrenes lojalitet ikke bare skal gå til politidirektøren og den til enhver tid sittende justisminister, men også til Stortinget og folket, sier Klinge, som mener at det de 16 topplederne som er intervjuet i rapporten fra Politihøgskolen trekker fram som positive sidene ved reformen hadde skjedde uansett.

– Profesjonalisering og større fagmiljøer ville uansett ha tvunget seg frem i tråd med tiden. Politietaten har de siste årene brukt mangfoldige milliarder på konsulenter og da særlig innenfor IKT. Dette har forhåpentligvis ført til noen forbedringer, sier hun.

– Når politietaten har vokst med antall ansatte har selvsagt fagmiljøene også vokst. Bruk av IKT og nye løsninger gjøres i både offentlig og privat sektor i stor grad uten at det ligger sentralisering bak dette. En rekke kommuner er blant annet langt fremme når det gjelder bruk av alt fra velferdsteknologi, droner og skyløsninger, dette klarer de uten sentralisering og tvangssammenslåing.

– Ut fra rapporten fremkommer det dessuten at mesteparten av profesjonaliseringen har skjedd som følge av en bedre utdanning og ikke som følge av Nærpolitireformens sentralisering, sier Jenny Klinge.