– Seljord er et stjerneeksempel på at politiet er lenger unna nå
– Som rådmann er jeg veldig glad for at de har sluttet å kalle dette for en nærpolitireform, sier Bystrøm.
Les mer:
-
Ny rapport: Politiets toppledere mener politiet er blitt for topptungt
-
Politisjef og tidligere fagforeningstopp Arne Johannesen: – Vi har vunnet mer enn vi har tapt gjennom reformen
-
Lene Vågslid (Ap): – Politireformens største problem er at den er underfinansiert
-
Jenny Klinge (Sp): – Politiet er ikke et konsern
Ting er lenger unna
Hans opplevelse etter politireformen er at «ting er lenger unna.»
– Det er blitt mye vanskeligere å få tak i politiet. Det gjelder også sivile tjenester.
– Det bor 2900 innbyggere i Seljord, der jeg arbeider, og det bor 5900 i Tinn, hvor jeg bor. Innbyggerne må reise mellom 10 og 15 mil for å hente seg et pass. Selv måtte jeg ta turen fire ganger, da jeg gjorde en feil i skjemaet første gang, kombinert med sykdom som ikke ble varslet før jeg kom, forteller Seljord-rådmannen.
– Det er åpenbart at det ikke er nok ressurser til å oppfylle intensjonene i reformen. Det er ikke nok folk til å gjennomføre den kvaliteten som faktisk ligger i reformen, konstaterer han.
At mange lensmannskontorer er nedlagt, har han forståelse for. Mange av dem var rett og slett for små. Men også de lensmannskontorene som skulle bestå, opplever nedbemanning ifølge Bystrøm.
– Og det merker vi veldig godt lokalt. Seljord er et stjerneeksempel på det. Her skulle kontoret bestå. Men det blir stadig færre politifolk her, forteller han.
– De som er ansatt ved lensmannskontoret i Seljord har oppmøtested i en annen kommune, i Bø eller i Vinje. Selv om politiet selv sier noe annet, så betyr dette for oss at politiet er mange mil lenger unna.
De som er ansatt ved lensmannskontoret i Seljord har oppmøtested i en annen kommune, i Bø eller i Vinje
– Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak
Finn-Arild Bystrøm er ikke fornøyd med at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og intensjon med reformen.
– Det er ikke samsvar mellom det de sier de skal levere og det som virkelig blir levert, er den tidligere lensmannens konklusjon.
Bystrøm er innforstått med at politiet trenger sterke fagmiljøer for å møte dagens og framtidens kriminalitetsbilde. Og han synes det er positivt at norsk politi blir mer profesjonelt.
– Jeg har sans for at en organisasjon blir satt i utvikling og forbedring.
– Men det er ikke mesterhjerner og datahackere og internasjonale kriminelle på et hvert gatehjørne. Folk trenger også dagligdags hjelp, en hånd å holde i, trøst …
– Å ha tilgang til politiet er viktig for «Gunnar i gata». Du kan sammenligne det med debatten om lokalsykehus, sier Bystrøm.
Den tidligere lensmannen understreker at «hjertet mitt banker for norsk politi».
– Så jeg skulle ønske politikere og ledelsen i Politidirektoratet hadde våget å si at «Dette er komplisert. Det har ikke gått så bra. Dette er ingen suksess, så nå må vi prøve å rette opp».
– Bør bli bedre på å lære av andre
Også Finn-Arild Bystrøm påpeker at mange av de problemene som følger av politireformen bunner i at det følger for lite ressurser med. Men noen av utfordringene har også å gjøre med kulturen innad i etaten, framhever han.
– Dette med at det er mange barrierer for læring og utvikling internt i politiet kjenner jeg igjen fra min egen tid i etaten, sier Bystrøm.
– I politiet er man ikke så veldig opptatt av formell lederkompetanse. Der er man mer opptatt av «den gode historien» fra de som har jobbet lenge. Den erfaringsbaserte kunnskapen er mye mer verdsatt enn formalkunnskap. Kunnskap man har tilegnet seg utenfor politiet er ikke mye verdt, mener han.
– Jeg skulle ønske større deler av politiet var mer villig til å lære av kompetansemiljøer utenfra. PST har gjort det, for eksempel, og blitt mye bedre på kunnskap på tvers av fagfelt, og dermed sikret seg en god blanding av kompetanse uavhengig av om man er politiutdannet eller har sivil utdanning, sier Finn-Arild Bystrøm.