Politireformen

Der er ok at vi har fått en regjering med sans for små, lokale enheter, men statsråder ender i selvplaging med en «skru klokka tilbake»-politikk der det vitterlig er påkrevd med endringer.

Seks år ut i politireformen sliter norsk politi fortsatt med å oppnå et av hovedmålene, viser fersk rapport: Å være til stede der folk bor.

Politireformen har utløst en enorm interesse blant politikere for å mene noe om hvordan politimestrene skal gjøre jobben sin, skriver Øystein Blymke.

Begge de to største partiene er, både Høyre og Arbeiderpartiet, er – i alle fall på papiret – veldig opptatt av «tilstedeværelse og nærhet» for norsk polit.

Politireformen er fundert på et bredt politisk flertall i Stortinget, og skulle være en langsiktig plan for utvikling av politiet i perioden frem mot 2020.

Situasjoner der sint ungdom angriper og beleirer ­politiet, slik vi så etter SIAN-demonstrasjonene i Bergen nylig, kunne mest sannsynlig vært unngått dersom politiet hadde hatt mer ressurser til forebygging.

I politiet er man nesten utelukkende opptatt av å kreve mer ressurser – man er i svært beskjeden grad opptatt av å se på muligheter for å være mer effektiv, skriver tidligere sivilt ansatt i Politiet.

Den kommende debatt om fremtidens politi bør derfor i større grad enn tilfellet har vært til nå, konsentreres om fremtidens kriminalitetsbekjempelse.

Det listes opp med tiltak i den nye Stortingsmeldingen om politiet som regjeringen la fram i dag. Men penger følger ikke med de mange forslagene.

Politisk ledelse i Justisdepartementet stiller spørsmål ved hvordan politiet utnytter ressursene sine.