Hvem styrer og bestemmer over politiet?

Øystein Blymke er tidligere ekspedisjonssjef i justisdepartementet, og daværende leder av prosjektet: "Politireform 2000".

SYNSPUNKT. De fleste politikere ønsker å ha et ord med i laget, når det gjelder å styre og bestemme over politiet. Før politireformenes tid, for over 20 år siden, var det statsråden og 54 politimestre som stort sett avgjorde styre og stell i politiet. Om lensmannen skulle få lov å bygge ut pauserommet, om politimesteren skulle få lov å anskaffe en ny bil, eller ansette en ny politijurist utenfor stillingsrammen. 

I dag er etatens beslutningsstrukturer mer sentraliserte. Med blant annet et Politidirektorat, og kun 12 politimestre. Likevel har det blitt adskillig flere politikere som ønsker å mene og bestemme over norsk politi. Politireformen har utløst en enorm interesse blant politikere, sentralt og lokalt, for å mene noe om «responstid», om mannskapenes plassering i distriktet, og om hvilken type kriminalitet politimesteren bør sørge for blir etterforsket.

Politimesterens mening drukner på sett og vis i det hav av meninger som stortingspolitikere i dag har, om politiet i sin alminnelighet, og om politireformen i særdeleshet. Hvilke meninger skal velgerne egentlig forholde seg til, når fremtredende Ap-politikere og Senterparti-politikere mener å vite, bedre enn justisminister, regjeringspartiene, Politidirektør og politimestrene, hvorvidt politireformen har vært riktig og nødvendig, eller på grensen til en total fiasko? 

Politimesterens mening drukner på sett og vis i det hav av meninger som stortingspolitikere i dag har

Og hvordan skal det være det mulig for en politimester der ute, å sortere, prioritere og holde styr på de nesten 100 sider med politiske «styringssignaler» som ble sendt ut av et skiftende stortingsflertall, i forbindelse med behandlingen av meldingen: «Et politi for fremtiden»

Og ikke nok med at meldingen inneholdt side opp og side ned «styringssignaler», i form av beskrivelser, vurderinger, påstander og «vedtak», som spriker i alle retninger. Og som dermed kan tilpasses enhver politisk smak eller faglig forankret oppfatning som en samvittighetsfull og lojal politimester sikker også er i besittelse av.

I tillegg til det hav av politiske signal som gis i stortingsmeldinger, proposisjoner, reformer, prosjekt, handlingsplaner, partiprogram og regjeringsplattformer, er politietaten også strengt regelstyrt gjennom regelverket.

Regelstyringen av politiet skjer gjennom i alle former for prosesslover, politilover, særlover, forvaltningslover, forskrifter, prioriteringsskriv og etatssyringsbrev. I tillegg kommer Riksadvokatens straffesaksinstrukser og Politidirektørens instrukser og rundskriv, som alle inneholder ulike former for politiske og faglige «styringssignaler».

Under Stortingets behandling av politimeldingen uttalte Høyres Peter Christian Frølich: «at det er opp til hver enkelt politimester i hvert politidistrikt å fordele sitt mannskap der det er behov, og der kriminalitetsbildet viser at det trengs mer politi. Disse medlemmer mener det er en politioppgave og ikke en politikeroppgave å detaljstyre hvor hver enkelt politiansatt skal arbeide innenfor sitt politidistrikt.»

Under debatten om utrykningspolitiets videre skjebne ble dette spørsmålet tydeliggjort. Da sa Arbeiderpartiets talsperson at Stortinget nå har «satt en stopper for omorganiseringen av utrykningspolitiet» Et klart «styringssignal altså», om ikke å røre ved UP sin nåværende organisering!

Men, betyr det at departement, Politidirektør og politimestrene, i overskuelig fremtid, må legge «alle» planer om ny organisering av UP på is? Hva om departement og Politidirektør, og i beste fall - med støtte av et flertall av politimestre skulle komme til at en integrering av UP i de nye store distriktene var en «bedre løsning» enn dagens? Dvs. at en integrert løsning vil gi en mer effektiv trafikkovervåking og en bedre ressursanvendelse?

Spørsmålet om politisk, operativ og politifaglig rolledeling ble også anskueliggjort under debatten om bruk av politiarrest. Det spørsmålet ble «avgjort» av et stortingsflertall som ber regjeringen «sørge for» at politiarrester som er nedlagt i forbindelse med politireformen gjenåpnes der hvor man «bruker uforholdsmessig mye tid på transport» Hvem vet: Uforholdsmessighets-begrepet risikerer kanskje også å bli problematisert.

Selv om den tidligere leder av «Politireform 2000» - prosjektet kanskje ikke burde mene noe som helst om hva stortingspolitikerens eller politimesterens rolle og ansvar bør være, fristes han likevel til å ha en mening, men skyver den behendig foran seg, med å vise til stortingsrepresentant Peter Christian Frølich som under den omtalte meldingsbehandling uttalte: «Nå sitter det mange mini-politimestre i stortingssalen og mener de vet bedre».

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.