Forventer flere ansatte de neste årene

Selv om koronaåret 2020 brakte med seg store endringer i norske bedrifter, forventes det bare økt endringstakt i årene som kommer. Det viser HR-undersøkelsen 2021, som er et årlig samarbeidsprosjekt mellom HR Norge og EY.

Omorganisering og annerledes kontorlokaler topper lista over endringer HR-sjefene forventer de nærmeste årene.

Undersøkelsen ble gjennomført i november 2020 og besvart av 186 medlemmer av HR Norge, mange av dem i ledende stillinger innenfor HR. Det er en overvekt av private bedrifter.

Forventer raskere endringer

Tre av fire har opplevd større endringer i arbeidsprosesser det siste året, sammenlignet med de fem foregående årene. Bedriftene har digitalisert, endret produksjonen eller måttet permittere eller si opp ansatte.

Likevel forventer enda flere – hele 77 prosent – at endringstakten kommer til å øke de neste årene.

– Forventningen om raskere endringstakt har vært der over flere år. Og det har også vist seg å være realiteten, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

Hyppigere endringer skyldes ifølge Bolstad både at omgivelsene og konkurransesituasjonen endrer seg, men også potensialet virksomhetene ser blant annet innenfor digitalisering.

Kontoret vil bli annerledes

Hele 62 prosent av virksomhetene ser for seg å gjøre omorganiseringer de nærmeste årene.

– Det er helt tydelig at mange nå ser på hvordan de organiserer arbeidet. Her er smidig organisering et stikkord. Mange ser at en mer desentralisert og fleksibel organisering med selvstyrte grupper er veien å gå, sier Bolstad.

Det er også mange som i disse dager vurderer hvilke kontorløsninger de skal ha fremover. 40 prosent av de som har svart på undersøkelsen sier de tror det vil bli gjort endringer der de neste par årene. Bolstad tror andelen i realiteten kan være enda høyere nå, bare et par måneder etter. Dette er et tema som mange av deres medlemmer henvender seg til organisasjonen om.

– Akkurat nå er det mange som vurderer hvilke kontorløsninger de skal ha framover. Koronaen og erfaringene med hjemmekontor har fått mange til å tenke nytt om hvordan de vil bruke kontoret, forteller han.

Bolstad tror mange vil gå for hybridløsninger, der man kombinerer arbeid hjemme og på arbeidsplassen. Mens individuelt arbeid gjøres hjemmefra, kan kontoret brukes til samarbeid og felles oppgaver.

– Dette endrer hvilke rom man trenger på kontoret. Det trengs færre kontorplasser, men flere små møterom der 3-4 personer kan jobbe sammen, beskriver han.

Noen ser på muligheten for å gå ned på antall kvadratmeter kontorlokaler. Samtidig vil mange legge mer vekt på forebygging av smitte på kontoret. For noen blir det et argument for atskilte arbeidsplasser framfor kontorlandskap, og noe som likevel gir behov for en del kvadratmeter.

Det trengs færre kontorplasser, men flere små møterom 

Bolstad forteller at mange av deres medlemsbedrifter gjør vurderinger av dette nå, spesielt i forbindelse med at de fornyer av avtaler om leie av kontorlokaler.

Vil ansette flere

En tredjedel av de spurte i undersøkelsen tror de kommer til å ansette flere i virksomheten de neste 2-3 årene. Til sammenligning tror bare 19 prosent at de kommer til å nedbemanne. Når virksomhetene vurderer det slik, til tross for krisa de står midt oppi, er det et veldig godt tegn, mener Bolstad.

Han tror ikke det bare er et utfall av at mange har måttet permittere eller si opp folk, og nå ser for seg å komme tilbake til normalen. Det er tross alt ikke så mange som har mistet jobben under pandemien, peker han på.

– Jeg leser dette som en underliggende, positiv trend. Det er en reell tro på framgang som ligger til grunn, sier HR Norge-lederen.

NAVs tall for utlyste stillinger tyder på at bedriftenes planer om nyansettelser er tilbake på normalen. I januar i år var det 54.000 utlyste stillinger, om lag samme nivå som januar i fjor. Antallet har vært betydelig lavere i deler av 2020, men er ved starten av året tilbake på normalen.

Men selv om antall utlysninger stiger igjen, er det ikke nødvendigvis stillinger som passer for de som har blitt permittert eller mistet jobben under pandemien.

– Det ser ut til å være en mismatch mellom den kompetansen som etterspørres nå, og den som har blitt ledig under pandemien, sier Bolstad.

Han viser til at det for eksempel er stor etterspørsel etter it-kompetanse, mens det er mange ledige blant ufaglærte i reiseliv og handel- og servicenæringen. I tillegg er det slik at de som er ledige ikke nødvendigvis bor der det er ledige jobber. 

Koronaen har lært lederne mye

HR-undersøkelsen ser også på hvilke utfordringer ledere kommer til å stå overfor i tiden framover. Blant annet oppgir de som har svart et økende behov for samarbeid på tvers av fag, at de ansatte vil ha høyere forventninger om fleksibelt arbeidssted og at det vil være store endringer i arbeidsprosesser.

Ifølge Bolstad har lederne jevnt over klart seg bra under koronapandemien og lært mye de vil ha nytte av i tiden fremover.

– Koronaen har på mange måter blitt en «tillitsreform». Ledere har lært å ha tillit til sine ansatte. De har sett at det går fint å slippe kontrollen litt og la folk jobbe selvstendig, så lenge de følges opp på en god måte, sier han.

For å lykkes med en slik tillitsbasert ledelse mener han det er avgjørende at lederne er tydelige på hva som skal oppnås, men samtidig gir rom for at medarbeiderne styrer hvordan de gjør jobben selv. Det vil bli en viktig lederferdighet også framover, mener han. Dessuten er det viktig å bygge en kultur for å dele på informasjon i organisasjonen, ikke bare rapportere oppover, mener han.

Koronaen har på mange måter blitt en «tillitsreform»

Ledere må innstille seg på endring

Bolstad tror flertallet i undersøkelsen har rett i at endringstakten i arbeidslivet bare vil øke framover. Det er noe alle ledere bør være innstilt på.

– Lederne må bare ha is i magen og innstille seg på at ting er i bevegelse og at de ikke vet hva som kommer til å skje fremover, sier han.

Å jobbe med ulike scenarier for hvordan utviklingen vil gå kan være en god måte å håndtere dette på, mener han. Særlig for toppledere.

– Du må rigge en organisasjon som er så fleksibel at den kan justeres etter endringer i omgivelsene. Det er fortsatt for mye siloer i norske virksomheter. Det er mye å hente på å finne mer fleksible organisasjonsformer som gjør det mulig å spille hverandre gode på tvers av avdelinger og fagområder, sier han.

Dagens Perspektiv har tidligere omtalt at den samme HR-undersøkelsen viser at de siste 12 månedene har vært krevende for norske ledere.