Flere mobberelaterte episoder ved stort arbeidspress
Du føler at du blir oversett og fryst litt ut, folk kan kalle deg negative ting – eller kanskje får du kjeft. Dette er eksempler på det forskerne omtaler som mobberealterte hendelser.
Det er negative hendelser i et arbeidsmiljø, og blir de mange nok og foregår lenge nok, kan det utvikle seg til mobbing.
Arbeidspress er én av de faktorene som fører til at mobberelaterte oppstår, viser en norsk studie som er publisert i European Management Journal.
Funnene viser enkeltpersoner som rapporterer om stort arbeidspress på de samme dagene rapporterer om mer mobberelatert oppførsel fra andre.
Hvis nærmeste leder i tillegg oppleves som fraværende, stiger antallet mobberelaterte hendelser ytterligere
Tåler mindre under press
Hver dag rapporterer kadettene om hvordan de har opplevd arbeidsdagen og ledelsen om bord ved å krysse av på et skjema.
Olav Kjellevold Olsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, er en av forskerne bak studiene.
Han har også vært med i arbeidet med mobbestudien.
Tidligere funn i kadettstudiene
Forskerne har ikke kartlagt hvorfor det er flere mobberelaterte episoder på dager med stort arbeidspress, men professoren viser til to psykologiske mekanismer som kan spille inn:
– Hvis vi har det veldig hektisk på jobb, kan vi bli ampre. Vi blir mer utålmodige, blir lettere frustrerte og sinte, og sier ting til andre som vi ellers ville holdt tilbake. Folk kan bli ufine mot andre, fordi de ikke er like flinke til å ha kontroll på og regulere følelsene sine som de pleier.
Samtidig kan krenkbarheten øke ved stort arbeidspress.
– Folk blir stresset og tåler mindre når arbeidspresset er stort, sier Kjellevold Olsen.
En annen kadettstudie viser riktignok at folk presterer bedre under press, men forskeren presiserer at det er bare inntil presset blir for stort – da kommer det en knekk.
Ledelse gjør en forskjell
Kadettene i studien har daglig avgitt rapport om nærmeste leders lederstil; herunder i hvilken grad kadettene opplever lederen som fraværende, avventende eller ikke på plass når det er behov for ledelse. Fraværet av ledelse er det som på fagspråket kalles la-det-skure-ledelse; laissez-faire ledelse.
Som en motsats til dette, fremheves ofte transformasjonsledelse; ledelse der ledere ivaretar sine medarbeidere, sprer motivasjon, er gode rollemodeller og bidrar til å gi arbeidet retning og mening.
I forskningsartikkelen skriver forskerne at det ser ut til at de mobberelaterte episodene er ekstra utbredt når ledere lar være å gripe inn og hjelpe kadettene når de skal håndtere stressende situasjoner.
I studien gjør imidlertid forskerne ingen funn som tilsier at mer transformasjonsledelse gir færre mobberelaterte hendelser når arbeidspresset er stort.
Nærvær viktigst
For å få ned antallet mobberelaterte hendelser, gjelder det ifølge forskerne å unngå for stort arbeidspress og å sørge for at lederne faktisk utøver ledelse i kritiske situasjoner hvor medarbeiderne trenger lederens støtte, eksempelvis i situasjoner der konflikter er i ferd med å eskalere.
– Skal en leder bidra til mindre mobbeadferd under press, er det med andre ord viktigere å være der, og tone flagg, ikke bli oppfattet som fraværende; mer enn å framstå som inspirerende og transformativ. Nærvær framfor inspirasjon, altså, sier Kjellevold Olsen, vel vitende om at det kan være lettere sagt enn gjort.
– Hvis det er travelt, vil ledere fort ende opp med så mye på sitt bord at en del lederoppgaver havner i bakleksa, med ledelsesvakuum som følge. De dagene dette skjer, er beskyttelsen mot mobbing ved økt press lavere.
Trent for situasjonen
Kadettene i studien er selektert av Forsvaret og trent for å prestere under press. Foskerne finner heller ikke et høyt antall mobberelaterte hendelser om bord på Statsraad Lehmkuhl, totalt sett.
Olav Kjellevold Olsen antar derfor at sammenhengene de finner i disse studiene vil være enda sterkere på «vanlige» arbeidsplasser.
– Det er ganske høyt arbeidspress rundt om, både hva angår kravene til mengde og kvalitet. Så det er viktig at lederne er tilstedeværende. Jo mer arbeidspress, jo viktigere er det med ledelse.
Studien om arbeidspress er publisert i European Management Journal. Førsteforfatter er Kari Wik Ågotnes ved Universitetet i Bergen.