Derfor blir kvinner og andre minoriteter silt ut når professorer skal ansettes

LEST OM LEDELSE. Institutt for samfunnsforsking og OsloMet har sammen har forsket på hvordan man kan sikre den beste kandidaten til et professorat, samtidig som man sikrer kjønnsbalanse og mangfold.

En ny studie først omtalt av Kifinfo.no viser hvordan de som ansetter akademikere i toppstillinger strever med ulike forventinger.

Forsker Julia Orupabo og førsteamanuensis Marte Mangset har dykket ned i problematikken rundt det at kvinner og andre minoriteter blir silt ut fra ansettelsesprosesser selv om man har på plass rutiner for å unngå diskriminering.  

I starten av ansettelsesprosesser er både kjønnsbalanse og mangfold, og «eksellens», viktig.

Men når den sakkyndige komiteen ikke bare skal se på CV-en, men sette seg inn i hva kandidaten har gjort, ender det fort med at det blir tallet på publikasjoner i prestisjetunge tidsskrift som avgjør.

Motstridende forventinger

Norske universitetet er opptatt av at de skal ha de beste forskerne i verden. Samtidig er det en forventing om at likestilling er viktig. Universitets- og høgskoleloven sier at institusjonene skal arbeide aktivt for kjønnslikestilling.

Forskerne valgte å se på tre fagfelt: historie, statsvitenskap og biologi, som alle har til felles at de har god kjønnsbalanse på stipendiat- og postdoktornivå. Likevel er de mannsdominerte i toppen.

Internasjonal forskning viser at kvinner og minoriteter ofte faller fra allerede i startfasen av ansettelsesprosessen. Ofte er grunnen at utlysningen er smal og ekskluderende. Andre grunner er at rekrutteringen skjer gjennom lukkede nettverk som resulterer i ensartet og mannlig søkermasse.

Dette mønsteret fant ikke forskerne ved de norske institusjonene. Tvert imot ser det ut til at de norske akademiske portvaktene er opptatt av kjønnsbalanse og mangfold, samtidig som eksellens.

Tankesettet i utlysningsfasen er at jo større mangfold man får blant søkerne, jo høyere er sjansen for å finne riktig kandidat.

Oppmuntre kvinner til å søke

Alle stillinger skal utlyses på både norsk og engelsk, i tillegg er det ofte opprettet letekommisjoner for å finne kvalifiserte kvinner og oppfordre dem til å søke.

Man har også gått bort fra tanken om å ansette professorer som har oppnådd mye gjennom et langt yrkesliv og vektlegger i større grad produksjonen de siste få årene.

Når den sakkyndige komiteen skal ta for seg kandidatene, forsvinner derimot fokuset på mangfold og likestilling. Her er det antall publikasjoner i prestisjetunge tidsskrift som avgjør hvem som går videre i prosessen. I denne utvelgelsen faller mange kvinner og andre minoriteter fra.

Forskerne fant ingen tegn på at det foregår systematisk forskjellsbehandling eller diskriminering av kvinner, men de tror likevel måten den saksyndige komiteen evaluerer kvalitet på, kan få intenderte konsekvenser for likestilling og mangfold.

Det var ingen prosedyrer som tar hensyn til svangerskap og foreldrepermisjon som kan føre til brudd til forskningsproduksjon. Det er også kjent at flere kvinner enn menn står for undervisning, noe som ikke blir vektlagt i utvelgelsesfasen.