Tale Skjølsvik, professor ved Oslomet og Universitetet i Sørøst-Norge.

– Problemene er ofte der fra før

Publisert: 14. februar 2019 kl 09.40
Oppdatert: 14. februar 2019 kl 10.35

Professoren i teknologiledelse ved Oslomet og Universitetet i Sørøst-Norge kjenner seg igjen digitaldirektørenes beskrivelser av spenninger og motsetninger som er omtalt i den nye doktorgradsavhandlingen fra NHH. 

Hennes egen erfaring er at mange tror og mener at endringsproblemer ved digitale endringer er digitaliseringens skyld. Skjølsvik mener imidlertid at forklaringen er å finne et annet sted.

– Problemer forsterkes

– Digitaliseringen forsterker ofte problemene en organisasjon hadde allerede før digitaliseringsinitiativer starter. Eksempelvis blir i mange tilfeller brukeren satt i sentrum ved arbeid med digitalisering. Når problemer oppstår, er det fordi mange organisasjoner tidligere har vært lite flinke til å fokusere på brukeren. I stedet har de silo-organisering som styres av de ulike enhetenes ønsker, sier Skjølsvik.

– Er det motsetninger mellom ulike tjenester i organisasjonen, forsterkes dette når det skal iverksettes digitalisering som skjer på tvers.

Setter bort «problemet»

Saken fortsetter under annonsen

Skjølsviks hypotese er at det ikke nødvendigvis er de beste organisasjonene som ansetter digitaldirektører i skjæringspunktet mellom strategi og teknologi.

 Noen toppledere kan ikke noe om digitalisering og ansetter en digitaldirektør som alene får ansvaret for det de opplever er «problemet». 

– Noen toppledere kan ikke noe om digitalisering og ansetter en digitaldirektør som alene får ansvaret for det de opplever er «problemet». Da blir digitaldirektørrollen vanskelig. Andre toppledere «eier» digitaliseringen, men har ikke kapasitet til å drive med alt selv. Da kan digitaldirektørrollen være en god rolle, sier Tale Skjølsvik, som mener at de mest modne organisasjonene ikke trenger egne digitaldirektører.

De baker den digitale strategien inn i alt arbeidet organisasjonen til enhver tid driver med.