Produktivitetsforsetter feiler nesten alltid

Når året nærmer seg slutten er det mange planer som blir lagt:

I 2019 skal det bli andre boller. Da skal det ikke prokrastineres. Det skal brukes mindre tid på e-post og rutineoppgaver og mer tid på det som betyr noe. Mindre møtevirksomhet.

Farvel til gamle vaner, og velkommen til ditt nye produktive jeg.

Det høres fint ut, men i realiteten er dette svært mye vanskeligere å få til enn man kanskje ser for seg. Det er nemlig ikke så enkelt som å laste ned enn produktivitetsapp på telefonen, så er du en helt annen person.

De fleste greier å endre seg i små perioder, men etter to måneder har de aller fleste personlige endringsforsøk feilet, skriver organisasjonspsykolog Tomas Chamorro-Premuzic, professor ved University College London og Columbia University, i et innlegg hos magasinet Fast Company.

Ifølge han er det tre grunner til at endring er så vanskelig:

Det er forskjell på å ønske endring og ønske å endre seg

Når vi sier at vi ønsker endring, mener vi ofte at vi ønsker sluttproduktet av å ha endret seg, og så glemmer vi hele atferdsendringen og den jobben som må gjøres for å komme dit, skriver Chamorro-Premuzic.

Det er enkelt å si at du i 2019 skal sove bedre, eller gå ned i vekt. Det er imidlertid mye vanskeligere å følge opp, for skal du være mer uthvilt så må du aktivt gå inn for å legge deg tidligere, og det betyr at den siste episoden av Netflix må nedprioriteres.

Den stabile personligheten

Du møter en person du ikke har sett på 10-20 år, og skal fortelle om det senere: «Han var lik seg, han» eller «hun har ikke forandret seg mye». Det er faktisk ikke overraskende, skriver Chamorro-Premuzic.

Personligheten vår er relativt stabil – verdier, holdninger og atferdstrekk slår rot ganske tidlig, og har vanskelig for å bli utsatt for noen permanent endring, ifølge psykologiprofessoren.

Man kan imidlertid jobbe på en måte som trosser personligheten, men da er det oftere snakk om korte tidsperioder og på spesifikke oppgaver.

Vi liker ikke endring

Vi er ikke så glade i alt for omskiftelige omgivelser. Det gjør at vi fort blir glade i det vi kjenner igjen, og ønsker å bli værende i det trygge og stabile.

Det gjaldt før, og det gjelder fortsatt, selv om verden er preget av en hyppigere endringstakt nå, skriver Chamorro-Premuzic.

Skal man endre seg lønner det seg å finne de endringsprosjektene som forsterker tendenser vi allerede har i oss, og ikke satse på de store omveltningene som går på akkord med den vi er, forklarer han.