– Handle først, tenke etterpå

– Dere vet når folk sier «jeg lærte utrolig mye!» om en opplevelse?

– Det er en fin måte å si «det var forferdelig» på. Å lære nye ting er utrolig krevende. Det koster, og vi liker best å støtte oss på det vi allerede kan.

Det sa Herminia Ibarra på konferansen HR-forum i regi av HR Norge forrige uke. Hun er professor i organisasjonsatferd ved London Business School, og kom til konferansen med et klart budskap: egenskapene som har fått deg hit er ikke de samme som kommer til å ta deg videre.

– I mange tilfeller lener vi oss alt for mye på styrkene våre. Vi liker å gjøre det vi tror vi kan, og vi identifiserer oss med det vi er flinke til.

– Det som har fått deg opp og fram i karrieren blir en del av identiteten din, og da er det vanskelig å forandre seg, sa hun.

Du blir det du gjør

Ibarra fortalte om en episode da hun selv begynte å undervise. Hun slet med å engasjere studentene sine, og da hun spurte kollegene sine om råd fikk hun bare beskjed om å «være seg selv».

– Men det var jeg jo allerede!

En dag fikk hun imidlertid et nytt tips fra en medprofessor. Han anbefalte henne å «ta rommet» – bevege seg rundt i hele hele forelesningssalen, på bakerste rad, mellom studentene, slik det ikke var noe sted å gjemme seg.

Dette var vondt – det var ikke henne. Men hun begynte å gjøre det likevel.

Det gikk sakte i starten, men etter hvert begynte det å forandre henne. Hun begynte å se på jobben som noe annet. Jobben var ikke lenger å være en kunnskapsinntrenger for studentene, men å engasjere og motivere.

Hun begynte å se seg selv i et annet lys. Plutselig var det å gå rundt i rommet og opprette kontakt med studentene ikke lenger fremmed. Det ble henne.

Å gjøre nye ting ble en måte å utvikle seg på, selv om det var vondt i starten.

– I et arbeidsliv som er preget av endring, så må vi også lære nye ting, selv om det av og til føles vanskelig eller unaturlig.

– Og vi kan bare lære av erfaringene våre hvis det er snakk om nye erfaringer, ikke bare de samme gamle. Da må vi rett og slett opprette nye erfaringer, sa Ibarra.

– Hvordan vet du hva du skal endre på hvis du ikke vet hva du ønsker å bli?

– Å handle før man tenker dreier seg ikke om ikke å tenke. Det dreier seg mer om ikke å prøve å planlegge for alle mulige scenarier, sa Ibarra til Dagens Perspektiv.

– Det er nesten umulig å planlegge hele denne endringsprosessen i forkant, og deretter bare gjennomføre den. En endringsprosess er stegvis, med mange trinn mellom hvor man er i dag og hvor man ser for seg å være, og man lærer mye om seg selv og hvor man er på vei i selve prosessen.

Definere jobben på nytt

Ibarra fortalte at det i hovedsak er tre områder man må vektlegge dersom man skal sette i gang en endringsprosess i seg selv: jobben, nettverket og eksperimentering.

Jobben din er den viktigste plattformen du har for å lære nye ting i arbeidslivet. Men hva gjør du hvis du føler at jobben ikke legger til rette for læring? Du omdefinerer hva jobben dreier seg om.

– Strategisk arbeid er for eksempel en typisk aktivitet som svært mange ledere oppgir at de bruker alt for lite tid på i forhold til hva de mener de bør, sa Ibarra.

– Det operasjonelle tar helt over, og det er ikke tid til å ta et steg tilbake og se på det strategiske.

Hun forteller om et grep de tok hos skylagringstjenesten Dropbox. Lederne slet med å få nok tid til strategisk arbeid – de ble låst totalt fast av den hyppige møtevirksomheten.

De lagde da en algoritme som slettet alle fredagsmøter fra kalenderen i det de ble opprettet. I prinsippet gikk det altså ikke an å planlegge noen møter på fredager, noe som frigjorde timevis med strategitid.

– Plutselig var jobben omdefinert. Fredager betydde ikke lenger møter, men strategiarbeid.  

Ta nettverksarbeidet seriøst

– Hvor viktig er nettverksbygging på en skala fra én til fire, spurte Ibarra publikummet på HR-forum.

Brorparten av deltakerne rakte opp hånden på fire.

– Hvor flinke er dere til å nettverke da?

Spredt latter.

Det er åpenbart et stort sprik mellom hvor viktig man karakteriserer nettverksarbeid og hvor flinke man er til faktisk å gjøre det.  

Som med strategiarbeidet er nettverksbygging en aktivitet som ofte blir dyttet lengre og lengre ned i prioriteringsbunken. På toppen ligger alle de operative oppgavene.

– Fortsetter man på denne måten ender man fort opp med et lukket nettverk hvor du bare omgås med folk med de samme meningene og perspektivene som deg selv, advarte Ibarra.

Ofte innser man for seint at nettverket sitt ikke er godt nok, for eksempel når bedriften havner i en krise som kunne vært unngått med litt andre perspektiver, eller når man mister jobben.

– Når man plutselig havner i disse situasjonene begynner man å nettverke, og da går det fort. Men det er feil tidspunkt å begynne på. Nettverksbygging bør være en proaktiv handling. Du får nyttige perspektiver på det du gjør for øyeblikket, samtidig som du har noe å falle tilbake på den dagen du trenger det, ifølge Ibarra.

– Ja, nettverksarbeid kan være kjedelig, og det er mye arbeid, men verdiene av det veier opp for det.  

Mer lek og moro

Det tredje tipset til Ibarra handler om å eksperimentere, og prøve å ha det gøy på veien til forandring.

– Du trenger ikke å si «nå skal jeg bli en ny person», for dette kan verken vedtas eller gjøres på dagen.  

– Men å si «det er ikke helt meg» til alt som er nytt, er også alt for passivt. For hvilken meg snakker du om da? Den gamle jeg? Det jeg-et som har fått deg hit? Eller det nye jeg som skal ta deg videre?

– I stedet for å tenke at du skal bli ny på dagen, så går det an å leke med nye måter å gjøre ting på. Eksperimenter og utfordre dine egne måter å gjøre ting på, så skjer sannsynligvis forandringen naturlig over tid, oppfordret Ibarra.