Ugresset, skogen, fjellet, steinrøysa

Om du er en ny leder som kommer inn i en organisasjon med store planer for omkalfatring, eller en bevandret og moden leder som vil gjøre noen finjusteringer – organisasjonspolitikk kan være både brensel og bremser. Politikk spiller en stor rolle når en organisasjon skal gjøre endringer. Dersom du forstår hva som beveger seg av politikk ute blant de ansatte blir det også lettere å navigere. Det skriver Michael Jarrett, professor i organisasjonsatferd ved den franske handelshøyskolen INSEAD.

Et sted i landskapet

Jarrett bryter ned organisasjonspolitikk i fire forskjellige typer, alt etter hvordan makt og påvirkning skjer oppstår, og hvilke prosesser som inngår. Han kaller dem ugresset, skogen, fjellet og steinrøysa.

Alle de ulike politikkene kan by på motstand mot endring, men ved å forstå dem kan en leder også endre fasongen på dem uten å endre den underliggende strukturen, skriver Jarrett.

Han forklarer at det i hovedsak er to dimensjoner man må være klar over. Først må man være klar over hvilket nivå den politiske aktiviteten befinner seg på. Det kan være enkeltpersoner som engasjerer seg, eller den kan befinne seg på gruppe- eller organisasjonsnivå.

Deretter må man vite hvor makt stammer fra. Den kan være uformell, der individuell påvirkningskraft, relasjoner og normer er veien til makt. Men den kan også være formell, hvor makt følger autoritet og ekspertise.

Ugresset

Ugresset vokser vilt og uten vedlikehold.

Her er det personlig påvirkning og uformelle nettverk som teller. Ofte kan ugresset vokse så fort at uformelle nettverk og enkeltpersoner med uformell makt gjør det vanskelig for den formelle autoriteten å få gjennomslag for endringer.

I ugresset gjelder det å forstå hva som vokser. Lederen må inn og identifisere hvem som er påvirkningspersoner, og bruke dem som endringsagenter for endringen. Dersom de motsetter seg helt kan det være en idé å isolere dem fra miljøet til endringen er vel underveis, forklarer Jarrett.

• LES MER: Omstilling: Det er i gjennomføringen de fleste feiler

Steinrøysa

Steinrøysa er den formelle grunnmuren, men man ser enkeltsteinene, og de er skarpe i kantene.

Formelle maktkilder som tittel og ekspertise regjerer, men det er fortsatt en del individuell påvirkning som gjelder. På samme måte som i ugresset gjelder det å lokalisere hver enkelt stein som har makt, men her er det lettere å finne dem. Mellomledere, tillitsvalgte, fagansvarlige.

Her gjelder det å appellere til nøkkelpersonenes interesser, og få dem til å jobbe mot organisasjonens beste, skriver Jarrett.

Fjellet

Fjellet står stabilt og grunnstøtt, uten at enkeltelementer viser.

Her stammer makt fra formelle posisjoner, og makten er satt i system, gjennom regler og organisasjonskart. Organisasjonen er stabil, men kan også være tung å snu dersom det må til.

I dette terrenget kan man bruke etablerte systemer for å få gjennomslag for endringen, som for eksempel tilbakemeldinger fra klienter og kunder. Negative tilbakemeldinger skaper grobunn for endring.

Siden organisasjonens systemer er såpass stabile, kan endringsmotstand lett oppstå. Da er det viktig å legge vekt på at det er enda mer risikabelt å ikke gjennomføre endringen, forklarer Jarrett.

Skogen

Skogen er logisk og systematisk, men man kan gjemme seg bak treene.

Her er det etablerte politiske systemer, men også en del uformell makt gjennom normer og uuttalte rutiner. Hovedutfordringen er å finne ut hva som skjuler seg bak treene. Man vil gjøre det implisitte eksplisitt, skriver Jarrett.

Still spørsmål, hør med klienter, nyansatte, midlertidige – finn ut hva som rører seg og få det ned på papiret. Når det er gjort kan lederen ta opp diskusjonen med de ansatte, og finne ut om disse uskrevne lovene er positive eller negative for endringen.

Hvordan lede andre gjennom endring?

Tom Karp, professor ved Høyskolen Kristiania, svarer i denne videoen:

Se hele videoen om endringsledelse, flere ledelsesvideoer og les utdypende artikler i lederbiblioteket.