Oftest leder, sjelden best

Slik unngår du å rekruttere en leder som elsker seg selv.

Publisert: 11. mai 2017 kl 10.35

Oppdatert: 31. juli 2018 kl 10.44

Narsissister er selvopptatte, tar stor plass, og skyr ingen midler for å nå målene sine – ofte på bekostning av andre. De er overrepresenterte som deltakere på realityprogrammer og innen komikerbransjen.

Og som ledere.

Det forklarte Espen Skorstad på Norsk Psykologforenings Testdagen 2017 tirsdag 9. mai. Skorstad er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, organisasjonspsykolog i testutvikleren Cut-e, og har blant annet gitt ut boken «Rett person på rett plass: Psykologiske metoder i rekruttering og lederutvikling».

Narsissister har mye til felles med den stereotype lederen: dominerende, sjarmerende og utadvendt

LES MER: Lederrollen: Tiltrekker seg psykopater og narsissister

Hva er narsissisme?

– Narsissisme som personlighetstrekk er graden av selvfølelse man har. Alle har det, men i ulik grad.

Saken fortsetter under annonsen

Som med mye annet finnes det også ulike dimensjoner av narsissisme. I noen tilfeller, forklarer Skorstad, kan narsissisme bli om til noe positivt, i det han kaller lys narsissisme.

– Det er en sterk tro på seg selv som blir til en drivkraft og en motivasjon. Dette er produktive narsissister. De mangler ikke empati, men de har en energi og en kraft til å mestre store og hårete målsetninger som andre ikke tør å sette. Det er når denne kombineres med mangel på empati at man snakker om mørk narsissisme – og det går ut over andre.

Narsissistens ti bud

Skorstad forklarer at det i hovedsak er ti egenskaper som går igjen hos narsissisten.

Grandiositet: Personen er den vakreste, smarteste, flinkeste og beste.
Berettigelse: Personen krever spesialbehandling fordi de er bedre enn resten.
Behov for oppmerksomhet: Personen trenger bekreftelse hele tiden. Hvis de ikke får bekreftelsen av andre, så begynner de å skryte av seg selv.
Mangler empati: Narsissisten bryr seg ikke om andre. Forhold til venner, kolleger og familie er transaksjonsbaserte – de kan brukes for å oppnå noe.
Rangering: Narsissisten ønsker å bli assosiert med høytstående folk. Dette kan ta form som ekstrem «namedropping», gjennom forfengelighet både i kropp og klær. Men narsissisten stopper ikke hos seg selv, og stiller de samme kravene til familie, venner, kolleger og ansatte.
Misunnelse: Personen unner ikke andre noe godt, og blir hardt rammet av misunnelse hvis noen andre gjør det bra.
Tomhet, skam, selvforakt: Narsissister lever i en boble. Når den plutselig sprekker, går det hardt ut over personen.
Innrømmer ikke feil: Personen toler ikke å høre at de tar feil, og responderer negativt på kritikk. Kanskje sier de at de skal endre seg, men det skjer ikke.
Påståelig: Narsissisten hater å innrømme at de ikke vet. Derfor påstår de at de vet mye mer enn de egentlig gjør.
Devaluering av andre: Personen ser på andre som udugelige, og oppsummerer ofte seg selv som: «Jeg er fantastisk. Du er ikke».

– Narsissisme er som en sykdom der den som lider av det ikke lider. De som lider er alle menneskene rundt narsissisten, sier Skorstad.

Det narsissistiske lederparadokset

Man merker det fort hvis man har en narsissistisk leder, forteller Skorstad.

– Du går på tå hev og er redd for å gjøre feil, men uansett hva du gjør, så har du aldri rett. Du føler deg som et objekt i lederens oppdrag, og du blir ikke sett. Lederen opptrer kanskje som om du er unik og spesiell, men det er bare når lederen trenger deg.

Skorstad legger fram et interessant fenomen: narsissister har dobbelt så høy sannsynlighet for å ende opp i lederstillinger som andre, men de gjør sjelden en spesielt god jobb. De er relasjonssvake, ser ikke egne feil, er ofte dårlige beslutningstakere, og har større sannsynlighet for å drive økonomisk kriminalitet.

Saken fortsetter under annonsen

Men hvorfor ender de da i lederstillingene?

– Narsissistene selvselekterer seg dit. De gjør hva som helst for å få lederjobben, og forsaker ofte andre ting, som familie og venner, for å nå opp, forklarer Skorstad.

– De er også utrolig flinke i jobbintervjuet. De har ekstreme historier, de kler seg bra, snakker bra for seg, og skryter av seg selv. De har rett og slett mye til felles med den stereotype lederen: dominerende, sjarmerende og utadvendt.

Slik unngår du narsissistlederen

Skorstad sier at den narsissistiske lederen kan lukes ut i rekrutteringsprosessen, lenge før de ender opp som ledere, gjennom å følge et litt strengere system.

Intervjuet: Bruk strukturerte intervju med definerte svaralternativer. Det hindrer narsissisten i å ta kontroll over intervjuet.
Gruppeoppgaver: Bruk standardiserte poengsummer, for å hindre narsissisten i å sjarmere og ta kontroll over situasjonen.
Tester og intervjuer: Let spesifikt etter egenskaper som narsissister mangler, som ydmykhet, integritet og empati.
Referansesjekk: Gjør grundige referansesjekker, da tidligere arbeidsgivere sannsynligvis vet om det dersom personen er narsissist.
Unngå de som vil bli ledere for enhver pris.