Læring og eksperimentering er nøkkelen til god ledelse

Noen ledere sverger til lederutviklingskurs for å skaffe seg de nødvendige egenskapene, men sliter kanskje med å omsette kunnskapen til praksis. Andre tenker at erfaring og magefølelse er veien til suksess, men kan på den måten gå glipp av alternative innfallsvinkler og inntrykk.

Lauren Keating, Peter Heslin ved UNSW Sydney Business School og Susan Ashford, professor ved University of Michigan’s Ross School of Business, skriver imidlertid til Harvard Business Review at det ikke nødvendigvis er veien til kunnskapen som er avgjørende. Mange ledere går gjennom disse erfaringene eller denne kursingen litt på autopilot. De lærer ikke.

Forskningen deres viser at den avgjørende faktoren er om lederen er i «læremodus». Lederne som er i læremodus utvikler også bedre lederegenskaper enn de som ikke er det.

• LES MER: Lederutvikling som virker

Vær ditt eget eksperiment

Keating, Heslin og Ashford har observert netopp hva det er disse lederne i læremodus gjør – de eksperimenterer. De kartlegger hva de ønsker å oppnå, prøver ut forskjellige strategier for å nå dit, og gransker seg selv både underveis og etterpå.

Det første de gjør er å sette klare og utfordrende mål: «jeg må lære meg å …». Det kan for eksempel være å bli mer inkluderende. Etter å ha satt et slikt mål identifiserer lederen alternative innfallsvinkler for å nå dit.

Det neste en leder i læremodus gjør er å eksperimentere med disse alternative innfallsvinklene. Dersom lederen for eksempel er interessert i å forbedre sine overtalingsevner vil hen sannsynligvis prøve å sitte på flere forskjellige steder i møter eller snakke på ulike tidspunkter for å sjekke responsen.

Det siste en leder i læremodus gjør er å granske og evaluere seg selv etter å ha eksperimentert. De ser på hva som gikk bra, hva som gikk dårlig og hva som kan gjøres annerledes til neste gang for å nå målet – men også hvilke nye egenskaper som kommer til å bli viktige, og hva som skal stå på læringsagendaen framover.

Veien til læremodus

Læremodus er noe aktivt, skriver Keating, Heslin og Ashford, og kan igangsettes av flere situasjoner. Dersom en leder merker at hen mangler kunnskap i forbindelse med en beslutning eller en oppgave, så betyr det heller at det er rom for læring enn at hen ikke er kvalifisert.

Med dette i tankene kan ledere unngå å aktivt oppsøke situasjoner og tilbakemeldinger der de kjenner seg på hjemmebane, og heller lete etter situasjonene der de må utfordre seg selv.

Sist men ikke minst kan de simpelthen spørre seg selv «er jeg i læremodus nå?». Det gir ofte en god indikasjon på om man aktivt prøver å forbedre seg selv som leder.