– Læreren er ingen solospiller

– Jeg anser lærere for å være kunnskapsarbeidere, for deres viktigste verktøy er den kunnskapen de har, og evnen til å omsette den i godt arbeid. Arbeidet deres kan aldri bli fullt ut standardisert eller redusert til et spørsmål om å følge prosedyrer eller oppskrifter, sier Eirik Irgens.

Eirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU. Han er aktuell med boken «Skolen: organisasjon og ledelse, kunnskap og læring», og har tidligere vært medredaktør på boken «Kompetent skoleledelse».

• Les hele saken: Skoleledelse: – Tid og tillit er mangelvarer

Han mener lærere trenger handlingsrom til å drive undervisningen på sin egen måte. Det må imidlertid finnes noen rammer, sier han.

– For det første er det nasjonale bestemmelser og rammeverk som man er forpliktet til å følge. For det andre legger skoler og lærerteam sine egne føringer for hva som skal kjennetegne skolens arbeid. For det tredje, hvis lærere skal bli ansett som profesjonelle, kommer forventningene om at lærere skal kunne begrunne sine valg av for eksempel undervisningsmetoder. Disse begrunnelsene kan ikke bare være basert i egne erfaringer. Lærere må holde seg oppdatert i sine fag og på forskning om god undervisning, sier han.

Det viktige lærersamarbeidet

Men lærere kan heller ikke være solospillere, mener Irgens. De må balansere ønsket om å gjøre ting på sin måte opp mot det å være del av et team. Elever møter mange ulike lærere i løpet av en uke, og det krever samarbeid mellom lærerne.

– De lærergruppene som lykkes best med å få til god læring for elevene, er dyktigere til å forsterke det samme budskapet overfor elevene. De er flinkere til å vise til hverandres undervisning, og de har tilstrekkelig felles evaluering og planlegging. Lærere må rett og slett være koordinerte. Utfordringene i dagens skole er så store at det ikke er nok som lærer å være god alene, mener Irgens.

De beste skolelederne jobber sammen med lærerne sine for å finne lokale løsninger

Han peker på læringsmiljø, mobbing og elevfrafall som eksempler på utfordringer der det ikke er nok at enkeltlærere gjør en innsats. Disse utfordringene krever koordinert innsats fra den enkelte skolen, sier han.

På bekostning av undervisningen

Den notoriske tidsklemma er likevel til stede. Koordinering og samarbeid tar tid, og det må man ha respekt for, påpeker Irgens.

– Hvis samarbeidet går ut over den enkelte lærers eget behov for forberedelse, sensurarbeid og annet elevrettet arbeid, så er det ikke bare å utsette neste dags undervisning. Meningsløst samarbeid og møter som lærere opplever å være lite relevante er forståelig nok en trussel mot godt lærerarbeid.

– De beste skolelederne jobber sammen med lærerne sine for å finne lokale løsninger. De er lærende ledere. De må kunne jobbe i dialog, og det krever en helt annen styrke enn å gi direktiver, avslutter Irgens.

• Les mer: Skoleledelse: Fra bestilling til samarbeid