Kontroll og styring skaper fryktkultur

Det viser undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av Lederne. Den nye rapporten handler om frykt, skam og fremmedgjøring, og er basert på svar fra i underkant av 3300 av Ledernes medlemmer.

«I 2016 var det flere overleger i norske helseforetak som sto fram i media og sa at de ikke lenger tør å si hva de mener til ledelsen over dem av frykt for konsekvensene for deres eget arbeid», heter det i rapporten. Basert på en oppfatning om mer styring og mindre ledelse på arbeidsplassene, har rapporten forsøkt å avdekke fenomener som for eksempel fryktkultur på norske arbeidsplasser.

Tør ikke å varsle

Varsling om kritikkverdige forhold er en pekepinn på hvordan det står til med relasjonen mellom leder og ansatt. Litt over halvparten av deltakerne i undersøkelsen kunne fortelle om kritikkverdige forhold. Av disse hadde 75 prosent også meldt fra om disse forholdene. 25 prosent varslet ikke.

Hvorfor varsler de ikke? Fordi toppledelsen ikke ønsker at kritikkverdige forhold blir tatt opp; i frykt for å miste jobben; fordi kritikk blir sett på som mangel på lojalitet. Deltakerne i undersøkelsen er enige om at alle er omtrent like viktige årsaker, men spesielt i offentlige virksomheter blir varsling sett på som illojalt (75 prosent).

• Varsling i det offentlige: Til rettssak mot Oslo universitetssykehus

– Tallene våre viser at i over halvparten av tilfellene der varsling ikke skjer, er det frykt for å miste jobben som gjør at den ansatte tier. På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne til NTB.

Refs og baksnakking

Man skal tole mye hvis man skal ta opp kritikkverdige forhold, viser rapporten. Nesten halvparten av de som varslet svarer at de opplevde baksnakking, mens en av fire sier at de fikk refs og tilsnakk av nærmeste leder. Nesten en av fem ble fratatt arbeidsoppgaver, mens 10 prosent sier de måtte slutte i stillingen sin.

• Les mer: Én av ti varslere mister jobben

Det er en klar sammenheng med hvilke styringsmekanismer som finnes på arbeidsplassen, og hvor akseptert det er med varsling.

På en arbeidsplass preget av enten standardisering og kontroll eller lojalitet og underkastelse kan man forvente seg flere negative konsekvenser hvis man varsler, og jo større blir også frykten for å varsle. Ved standardisering og kontroll styrer organisasjonen hvilke oppgaver hver enkelt gjør, og hvordan hen gjør dem. Ved lojalitet og underkastelse krever organisasjonen av en ansatt innordner seg organisasjonens verdier og mål.

Medvirkning og medbestemmelse virker motsatt. Arbeidsplasser preget av medvirkning og medbestemmelse har færre negative konsekvensene som følge av varsling, og da er også frykten for å varsle lavere for de ansatte, viser rapporten.