−Å velge å bli leder dreier seg mye om omsorg, sier telekommunikasjonsstjerne og styregrossist Ingvild Myhre.

Kraften i teaterstykket «Slåttekar i ­himmelen» ligger i at nesten alle kjenner seg igjen i hoved­personen Nesje, mener Bjørgulv ­Braanen, som mener vi alle må gjøre store valg i livet.

Audun Eckhoff var tidligere direktør i Nasjonalmuseet, nå skal han lede museene på Lillehammer. I 2017 gikk han av akkompagnert av bruduljer i mediene. Denne gangen regner han med ro og fordragelighet.

Når Vidar Helgesen tiltrer som direktør for Nobel­stiftelsen i Stockholm etter jul, blir hans hovedoppgave å sørge for å opprettholde ­stiftelsens omdømme.

Å hele tiden utfordre seg selv, gjøre noe man ikke kan fra før, lære seg noe nytt, er en fin øvelse for ledere, mener Nina Refseth, den nye direktøren i Stiftelsen Norsk Folkemuseum, som blant annet driver Folkemuseet på Bygdøy.

Nils August Andresen unnskylder seg verken for kjønn, hudfarge eller penger i banken. Minerva-redaktøren er dog ikke rede for å ta over Aftenpostens gamle posisjon ennå.

Sommeren 2015 fant fembarnsmor Trude Jacobsen ut at hun bare måtte starte organisasjonen Dråpen i Havet for å hjelpe flyktninger i Moria-leiren. Det kom som en plutselig overbevisning – nærmest som et lyn fra klar himmel.

– Ledere må bestemme at klima og miljø skal være en del av alle ­strategier og økonomiske beslutninger, og ikke noe de overlater til kommunikasjonsavdelingen.

– Det er bare å se på historien. Kvinner starter ­sjeldnere konflikter. Om det er medfødt eller tillært? Det kan jeg ikke svare på, sier direktør ved Nobels Fredssenter Kjersti Fløgstad.

Hva gjør du som leder når koronakrisen rammer og virksomheten din kan ramle sammen? Blir du deprimert, redd og handlingslammet? Eller tenker du nytt og snur skuta inn på en ny kurs?

– Jeg forstår godt at enkelte medarbeidere synes 2019 var det verste året i deres yrkesliv, sier Hege Yli Melhus Ask.

– Jeg har ofte tenkt at komposisjonsutdanningen er en god lederutdanning. Man lærer disiplin og nøyaktighet sammen med kreativitet, å koble innovasjon med tradisjon.

Torbjørn Johannson er styreleder i ASKO og en av de berømte brødrene som står bak Norges største dagligvarekjede, Norgesgruppen. Han vil vise at miljøfokus lønner seg.

Åse Ingeborg Eia Ryvardens mormor var sauebonde på et lite bruk på Vestlandet og var familiens ubestridte matriark. – Hun hadde en autoritet du bare kan drømme om, sier hennes datterdatter, som er direktør på Aschehoug forlag.

– Norsk bistand er ikke bare uhyre oppsplittet tematisk og geografisk, men er dessuten dårlig koordinert og med uklare mål.

Han var den yngste av syv barn, født på et lite gårdsbruk i Agder, og i kjelleren i barndomshjemmet lå kontoret til Vest-Agder søndagsskolekrets. I dag leder Per Magne Tveiten Mentor Medier AS, mediekonsernet som blant annet gir ut Dagsavisen og Vårt Land.

Hva spiser man til middag når man er blitt en av Norges få internasjonale toppledere og stadig suser mellom verdensdelene? Er man laget av et helt annet stoff enn oss andre – og har man det bedre?

«Raskolnikov» av Dostojevskij handler om veien fra skyld og død til frigjøring og liv, etter kristen tradisjon. Det ­norske teatret forteller historien gjennom en fem ­timer lang forestilling med ­skriking og angst, svette­dråper og «blod» i ­nærbilder på en flimrende storskjerm.

Mennesker blir klokere og mer empatiske av å lese bøker, mener Knut Skansen, lederen for Deichman bibliotek i Oslo. Han frykter ikke for lesingens fremtid – uansett hvor digitale vi blir. Og han er ikke redd for bibliotekenes fremtid heller.

Hun har en hovedrolle i å ro i land «stortings­garasjeskandalen» og «reiseregningsskandalen». Men hun ønsker først og fremst å være en visjonær leder.

I «Kvartett» av Heiner Müller på Centralteatret gjør hun og han alt de kan for å ­ødelegge ­hverandre og egge hverandre til onde gjerninger – drevet av en voldsom selvforakt.

– Gjennom å ha tråkket veien fra student til forsknings­gruppeleder og professor har jeg kjent hvor den akademiske skoen trykker, sier hun.

En del politikere har en forestilling om at staten skal fremme borgernes lykke, konstaterer filosofi­professor Lars Fredrik Svendsen. Han omtaler det som «den ultimate paternalisme», sier at det er å behandle voksne mennesker som barn, og støtter seg på filosofen ­Immanuel Kant.

Regelrytteri og detaljerte formalkrav skviser ut de klassiske, greske dydene og svekker ledernes egen dømmekraft.

– Mye jeg har gjort i livet har jeg fått til fordi jeg er uredd og ønsker å utfordre meg selv. Jeg er ikke redd for å mislykkes fordi jeg alltid jobber hardt for å bli flink. Kanskje for hardt, sier samfunns­sikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.