Ledere ønsker mangfold på arbeidsplassen, men avviser kvotering

Et klart flertall mener mangfold er en styrke for det norske arbeidslivet og ser positivt på å ha nære kollegaer med minoritetsbakgrunn. Samtidig er det utbredt skepsis til positiv særbehandling av minoriteter ved ansettelser.

Dette er blant funnene i en spørreundersøkelse om holdninger til mangfold i arbeidslivet, som forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) står bak.

Undersøkelsen er gjort blant fem utvalgte grupper: ledere i offentlig sektor, ledere i privat sektor og ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevern.

Totalt har om lag 9.000 ansatte og ledere deltatt i undersøkelsen, som er presentert i rapporten «Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis».

Ledere og ansatte i disse sektorene av arbeidslivet er i hovedsak positivt innstilt til etnisk og religiøst mangfold.

Rapporten kartlegger holdninger til innvandrere og etterkommere av innvandrere, men også til urfolksgruppen samer og til Norges fem nasjonale minoritetsgrupper: skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere og jøder.

Positive holdninger

– Ledere og ansatte i disse sektorene av arbeidslivet er i hovedsak positivt innstilt til etnisk og religiøst mangfold, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke i en omtale av rapporten på instituttets nettsider.

Brekke har skrevet rapporten sammen med kollegaene Audun Fladmoe, Hilde Lidén og Julia Orupabo.

En sammenligning med andre undersøkelser viser at gruppene som inngår i denne undersøkelsen, er mer positive til innvandring og mangfold enn befolkningen for øvrig.

Forskerne forklarer dette med at en høy andel av deltakerne i undersøkelsen har høyere utdanning, og også blant deltakerne i barnehager, skoler og barnevern er det mange som har personalansvar.

Resultatene er derfor representative først og fremst for ansatte og ledere med relativt høye posisjoner der de jobber, mener forskerne.

Ledere i privat sektor minst positive

Selv om holdningene gjennomgående er positive, er det forskjeller mellom de ulike gruppene. Ledere i privat sektor er gjennomgående noe mindre positive til mangfold enn både ledere i offentlig sektor og de andre gruppene som er spurt.

Selv om lederne i privat sektor er mindre positive til innvandring enn sine kollegaer i det offentlige, er de langt mer positive enn nordmenn flest.

Forskerne mener forskjellene i holdninger blant ledere i offentlig og privat sektor henger sammen med at det er flere kvinner blant lederne i offentlig sektor og at det i denne gruppen også er flere med høyere utdanning.

Ledere i offentlig sektor ligger også partipolitisk lenger til venstre enn sine kollegaer i private virksomheter.

Positive til innvandring

Forskjellene mellom de ulike gruppene gjør seg blant annet gjeldende i synet på om etnisk og religiøst mangfold er en styrke for norske arbeidsplasser. 95 prosent av lederne i offentlig sektor er helt eller delvis enige i dette, mens 80 prosent av lederne i privat sektor svarer det samme.

Det samme mønsteret avtegner seg i svarene på om innvandring er bra eller dårlig for Norge. Her svarer 83 prosent av lederne i privat sektor at innvandring i hovedsak er meget bra eller ganske bra, mens 64 prosent av lederne i privat sektor svarer det samme.

Selv om lederne i privat sektor er mindre positive til innvandring enn sine kollegaer i det offentlige, er de langt mer positive enn nordmenn flest. Bare 40 prosent av befolkningen som helhet sa i 2018 at innvandring i hovedsak var meget eller ganske for Norge, ifølge ISF-rapporten.

Flertallet mener integreringen går bra

Ledere i privat og offentlig sektor har også ulikt syn på hvordan det går med integreringen i Norge. 71 prosent av lederne i det offentlige mener integreringen går meget bra eller bra, mens det synet bare deles av 58 prosent av lederne i privat virksomhet.

Kvinner, høyt utdannede og de som har venner eller kjente med minoritetsbakgrunn, er mer positive enn andre til innvandring.

Det er for øvrig verdt å merke seg at de som jobber i barnevernet, er omtrent like skeptiske til hvordan det går med integreringen som ledere i private virksomheter.

På tvers av gruppene viser undersøkelsen at kvinner, høyt utdannede og de som har venner eller kjente med minoritetsbakgrunn, er mer positive enn andre til innvandring og til hvordan det går med integreringen.

Positive til kollegaer med minoritetsbakgrunn

Et klart flertall i alle grupper svarer at de er svært eller ganske positive til å ha en nær arbeidskollega med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika eller Øst-Europa, eller som er samisk. Tallene er litt lavere når det gjelder norske rom (sigøynere), men også her er et flertall positive i alle grupper, unntatt blant ledere i private virksomheter.

Bare 49 prosent av ledere i privat sektor mener det ville være positivt å ha arbeidskollegaer med bakgrunn som norsk rom. 12 prosent av disse lederne sier at det ville være ganske eller svært negativt å ha en nær medarbeider med slik bakgrunn.

En mulig forklaring på at det er mer skepsis til norske rom enn til andre minoriteter er at de utgjør en liten gruppe, og at mange av de spurte trolig ikke har kjennskap til personer fra denne gruppen, mener ISF-forskerne.

Skepsis til kvotering

I alle grupper som er spurt, mener et flertall at virksomheter går glipp av kompetanse ved ikke å ansette personer med minoritetsbakgrunn. Blant ledere i private virksomhet er det riktignok et knapt flertall som mener dette (51 prosent), mens andelen er 71 prosent blant ledere i det offentlige.

Et flertall i alle gruppene i undersøkelsen er imot å bruke moderat kvotering.

Blant dem som jobber i barnevernet, mener hele 78 prosent at man går glipp av kompetanse ved ikke å ansette personer med minoritetsbakgrunn.

Moderat kvotering er et av virkemidlene som kan brukes for å få økt mangfold i arbeidslivet. Slik kvotering innebærer at man ansetter en jobbsøker med minoritetsbakgrunn når flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner.

Et flertall i alle gruppene i undersøkelsen er imot å bruke moderat kvotering. Skepsisen til slik positiv særbehandling av etniske minoritetsgrupper ved ansettelser er særlig utbredt blant lederne i privat sektor. I denne gruppen er bare tre av ti positive til kvotering, mens sju av ti er ganske eller helt uenige i dette.

– Det var også færre blant lederne i privat sektor som mente at det bør være en målsetting for alle større virksomheter å rekruttere minoriteter til ledende stillinger, påpeker ISF-forsker Jan-Paul Brekke.

Mens nær halvparten av de offentlige lederne er for en slik målsetting om mangfold, uttrykker bare én av fire ledere i det private støtte til dette, viser undersøkelsen om holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet.