Automatisering i arbeidslivet rammer kvinner hardest

I McKinsey-rapporten «The Future of Women at work: Transitions in the age of automation» går det frem at en av fire, uavhengig av kjønn, vil miste jobben de har i dag på grunn av automatisering innen 2030.

Når man snakker om at roboter vil ta over jobbene våre, ser man gjerne for seg tomme fabrikklokaler hvor menn har vært i overtall.

Administrerende partner i konsulentfirmaet McKinsey, Vivian Hunt, presiserer at den digitale omstillingen vil treffe kvinnedominerte yrker hardt.

• LES OGSÅ: Finansielt farlig med mannsdominerte styrer

Spesielt gjelder det i yrker hvor jobben går ut på å registrere data manuelt og bokføring – en yrkesgruppe med et overtall av kvinner.

Dette er også tilfelle i detaljhandel hvor netthandel i stor grad tar over de fysiske butikkbesøkene. Dette truer jobbene til mange kvinnelige butikkassistenter.   

– Rutinebasert arbeid vil i stor grad bli automatisert. Fordi arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, vil digitalisering slå skreiv ut, avhengig av hvilken kompetanse man har, sier Hunt under en lederkonferanse.

Tre hindringer

McKinsey estimerer at rundt 160 millioner kvinner verden over må skifte jobb for å fortsatt delta i arbeidslivet.

Hunt forklarer at det er tre forutsetninger for å tilpasse seg det nye arbeidsmarkedet, og at de ikke slår ut bra for kvinner.

• Etterutdanning for å tilegne seg de ferdighetene som markedet ønsker

• Mobiliteten til å endre yrkeskarriere om det skulle være nødvendig

• Evnen til å jobbe med automatiserte systemer

– Den gode nyheten er at jobbmarkedet ikke krymper. Jeg tror teknologi vil skape like mange jobber, om ikke flere, sier Hunt.

I tillegg til teknologijobbene, er den sektoren som er i størst vekst helse og omsorg. Det er en god nyhet for kvinner som utgjør 70 prosent av arbeidsstyrken i denne sektoren.

Hunt forklarer at det ikke bare er omsorg- og rehabiliteringsdelen i denne sektoren som vokser, men også innenfor ernæring og personlige trenere. 

– Det er en eksplosiv sektor - både i digital og fysisk forsand. 

Tidsklemma

Likevel må en av fem kvinner bytte karriere de neste ti årene. Her oppstår det flere utfordringer når kvinner spesielt skal ta steget over i en ny jobb. Det første handler om tid.

• LES OGSÅ: Slik skal akademia få flere kvinner i toppen

Kvinner bruker tre ganger så mange timer på ubetalt arbeid som det menn gjør. Det vil si husarbeid og omsorg for barn.

– Industriland krever høyere, teknisk utdannelse. Men for butikkassistenten blir det vanskelig når hun ikke har en utdannelse å bygge på og må ta seg av barn og husarbeid flere timer om dagen, sier Hunt.

Verre i utviklingsland

I utviklingsland er situasjonen enda verre. Mange kvinner i disse landene har lite utdannelse og kompetansen de har er ikke lett å overføre til andre yrker.

– Kvinner burde oppfordres til å søke seg til Stem-fag og utvikle kodeferdigheter, sier Hunt.

De typiske Stem-fagene utgjør vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk. I dag utgjør menn 65 prosent av studentene i disse fagene.

– Ikke alle trenger nødvendigvis å bli programmerere, men gode jobber i fremtiden vil i økende grad bety jobber som involverer teknologi. Arbeidsstyrken vil trenge grunnleggende teknologiferdigheter, sier Hunt.

Hun oppfordrer selskaper til å investere mer i etterutdanning og kurs for sine ansatte – noe som vil være lettere tilgjengelig spesielt for kvinner som ikke har like store muligheter til å flytte på seg for å ta en ny utdanning dersom hun er etablert med familie.

Fleksible arbeidstider

Den tredje utfordringen for kvinner er mangel på fleksible arbeidsmuligheter.

En Manpower-undersøkelse fra 2018 viser at bare 23 prosent av ansatte ikke har tilgang på fleksibel arbeidstid eller å jobbe utenfor arbeidsplassen.

– Flere selskaper burde tilby kvinner som balanserer familieliv og karriere, fleksible arbeidstider, sier Hunt.

Å investere i digitale læringsmidler kan også være med på å hjelpe kvinner å tilegne seg mer relevant kompetanse.

• LES OGSÅ: Gjør kvinner bedriften mindre lønnsom?

Stereotypier i arbeidslivet for hva som er et kvinneyrke og hva som er en mannsjobb, er også med på å gjøre overgangen til nye karriere vanskelig.

Reversere likestillingen

Institute of Labor Economics publiserte i år en artikkel hvor de slo fast at kvinner i sektor- og yrkesvalg utgjorde mer enn 50 prosent av kjønnsforskjellene i USA.

– Dersom virksomheter og samfunnet tar disse barrierene på alvor, kan det hjelpe kvinner på veien til mer produktive og bedre betalte jobber.

Det norske regnskapsselskapet MGI har estimert med at 44 prosent kvinner i industriland kan bli ansatt i de to høyest betalte sektorkategoriene innen 2030.

I 2017 utgjorde kvinneandelen i disse kategoriene bare 39 prosent.

• LES OGSÅ: – Vi vurderer menn som «mer verdt» enn kvinner

– Hvis virksomheter ikke tilpasser seg og legger til rette, vil kvinner i lavtlønnede yrker uten tekniske ferdigheter være mindre ettertraktet. Dette igjen kan føre til at mange kvinner vil forlate arbeidsstyrken i land hvor barnepass er dyrt, sier Hunt.

Arbeidet mot likestilling på verdensbasis har bare beveget seg 0,1 prosent i riktig retning siden 2015. Hunt frykter at den kan stagnere enda mer eller reverseres dersom ikke virksomheter grep.

Verre enn forventet

En økonomisk konsekvens av å gjøre ingenting vil være at selskaper blir mindre mangfoldige og dermed mindre lønnsomme.

– Vi må handle nå for å gi kvinner en sjanse til å møte på utfordringene som kommer med automatisering, sier hun.

I 61 land er det stor ulikhet mellom andelen kvinner og menn i arbeidsstyrken. I India og Kina er det liten kvinnedeltakelse i arbeidsmarkedet.

• LES OGSÅ: Antallet kvinnelige styreledere tredoblet i de største børsselskapene

– Det har å gjøre med at jenter ikke har tilgang i like stor grad som menn på utdanning. Vi vet at økonomien vokser når kvinner deltar i arbeidsstyrken. Vi vet at vi trenger vekst, både på selskapsnivå, bynivå og nasjonalt nivå. Det er virksomheter og samfunns oppgave å bryte ned de opplagte barrierene, sier hun.

Hunt trekker fram Norge sitt kvoteringssystem og åpenhet rundt kvinnedeltakelse i arbeidslivet. Likevel påpeker hun at antallet kvinner på ledernivå og antallet kvinnelige beslutningstakere har stått stille de siste fem årene.

– Det er verre enn vi hadde trodd og ikke mye å skryte over, sier hun.