Arbeidslivet deler seg
«Vi ser tendenser til en klarere todeling.»
Det skriver forskerne bak det årlige barometeret fra Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) ved OsloMet, som måler medbestemmelse på arbeidsplassen. Rapporten for 2018 presenteres onsdag av prosjektleder og forsker Eivind Falkum.
Resultatene i rapporten kan markere et skifte for store deler av arbeidsmarkedet.
– Det er helt klart et positivt tegn, sier Falkum.
Siden 2009 har arbeidstakere jevnt over fått mindre og mindre innflytelse over både organisering av arbeidsplassen og utførelsen av egne arbeidsoppgaver.
Men i fjor snudde trenden i mange bransjer, viser de nye tallene.
Ifølge årets barometer opplever mange arbeidstakere økt innflytelse. «Fortsatt holder medbestemmelse og medvirkning stand» i det norske arbeidslivet, heter det i rapporten.
Den opplevde innflytelsen på egen arbeidssituasjon ser ut til å øke i både privat og statlig sektor, og nærmer seg nå nivået fra den første målingen i 2009, skrives det.
«Arbeidstakere har en svært stor innflytelse på sin egen arbeidssituasjon i alle sektorer. Det vil si at ansattes autonomi: innflytelse på egne arbeidsoppgaver, utførelsen av dem og kvaliteten i arbeidet er høy, i tråd med ideene om medvirkning i den norske arbeidslivsmodellen,» heter det.
(Klikk på grafikken dersom den ikke vises riktig. Saken fortsetter under)
Samtidig blir styrings- og ledelsesformer som baserer seg på standardisering og kontroll mer dominerende.
– Hovedpoenget er at det fra bransje til bransje er veldig store forskjeller i arbeidstakernes opplevde innflytelse, sier Falkum
Dette er ifølge forskerne bak barometeret i tråd med den pågående omstillingen og digitaliseringen i mange bransjer.
Blant funnene i fjorårets undersøkelse finner forskerne at de som har opplevd omstilling på arbeidsplassen de siste to årene skårer lavere på alle former for innflytelse enn de som ikke har vært i omstilling.
Slike omstillinger er gjerne knyttet til digitalisering, som innebærer sterk grad av standardisering og kontroll på arbeidsplassen.
I oljebransjen, for eksempel, blir det stadig mer standardisering.
– Digitaliseringen av oljeproduksjonen i nordsjøen er et eksempel. Der ser man for seg bemanningsfri produksjon, og de er ikke langt unna å få det til, forteller Falkum.
Det er en «negativ sammenheng mellom innflytelsen på egen arbeidssituasjon og den opplevde graden av standardisering og kontroll på arbeidsplassen,» heter det i rapporten, som fortsetter:
«Med andre ord: jo mindre innflytelse, desto større er opplevelsen av standardisering og kontroll. Standardisering av arbeidet vil si at det finnes prosedyrer og regler for utføringen, og dermed færre muligheter til å påvirke oppgavene, utførelsen av dem og hvem en jobber sammen med. Ansattes medvirkning kan dermed reduseres.»
– Samtidig finner vi at dette varierer mer enn vi hadde trodd. Vi begynner med våre barometre å ane konturene av at medbestemmelse svinger med økonomiske konjunkturer, og vi bekrefter langt på vei den klassiske teorien om at man i gode tider får være med å bestemme mer, sier Falkum.
Om undersøkelsen
Målgruppen for undersøkelsen er den yrkesaktive befolkningen i alderen 18 til 67 år.
Utvalget av arbeidstakere er trukket fra TNS Kantar sitt respondentpanel med 57.000 deltakere. Fra panelet er det trukket et bruttoutvalg på 7074 arbeidstakere i 2018. Nettoutvalget er 3049 svar, som tilsvarer 43 prosent av bruttoutvalget.
Bruttoutvalget er trukket stratifisert fra panelet slik at det skal være representativt for bransje, sektor, alder, utdanning og antall ansatte på arbeidsplassen.