Sterk motivasjon er ikke alltid best
Gjennom historien har «eureka»-opplevelser blitt beskrevet med jevne mellomrom. Eureka refererer til innsiktsfulle løsninger på krevende oppgaver, som oppstår i en avslappet tilstand. Forskeren Margaret Boden beskriver det som «seng-buss-og-bad-fenomenet» – at de kreative løsningene på de vanskelige problemene kommer til deg når du ligger i sengen, sitter på bussen, eller tar deg et bad. Dette skriver professor Øyvind Martinsen og førsteamanuensis Thorvald Hærem ved BI i BI Business Review.
Total motivasjon
Martinsen og Hærem oppsummerer, med utgangspunkt i 60 års motivasjonspsykologisk forskning, to hovedkilder til motivasjon.
-
Opplevd kompetanse for oppgaven
-
Styrken på personens ønske om å prestere
Disse to faktorene gir til sammen en total motivasjon. Men det finnes likevel et motivasjonsparadoks: Total motivasjon er ikke gunstig for de mest krevende oppgavene. Faktisk blir et middel eller lavt motivasjonsnivå sett på som bedre for kreativ problemløsning.
Motivasjonsparadokset
Teorien ble støttet i et eksperiment gjennomført av Martinsen og Hærem selv. Liten grad av motivasjon førte til bedre løsninger på krevende oppgaver – altså: deltakerne som hadde både den nødvendige kompetansen og et ønske om å prestere bra, presterte dårligere.
Kompetanse målte de gjennom at oppgaven vanligvis krevde en viss type tankegang – enten utforskende eller en mer lineær tankegang.
Paradokset ligger i kompetansedelen av den totale motivasjonen. Det viste seg at de beste resultatene fikk man gjennom at personen har et høyt ønske om å prestere bra, men i utgangspunktet har en feil type kompetanse i forhold til hva oppgaven krever.
– Dette kan være noe å tygge på for sjefer som ivrer for insentiver, bonuser, og andre prestasjonsfremmende motivasjonssystemer på arbeidsplassene, særlig når jobben inkluderer nysgjerrighet, kreativitet og forskning og utvikling: altså når arbeidsoppgavene er ytterst krevende, skriver Martinsen og Hærem.
- Les mer: – Bonuser er skadelige