Ni av ti næringslivsledere er menn

Vi har en kvinne som statsminister. Det er kvinner som er toppledere for NHO, LO, Virke, Spekter, YS - og nå også Høyesterett. I dag, på 8.mars - likestillingsregnskapets dag - viser imidlertid tallene nok en gang mannsdominans på toppen av norsk næringsliv.

En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning, Lederskapsundersøkelsen 2015, viser at mannsandelen blant ledere i næringslivet er 88 prosent, skriver Klassekampen i en artikkel om undersøkelsen. Til sammenligning ligger mannsandelen blant ledere i Den norske kirke på 74 prosent.

Kvinneandelen blant ledere i næringslivet har imidlertid vært enda lavere enn dette. Skrur vi tiden tilbake til året da Lederskapsundersøkelsen ble gjennomført forrige gang, år 2000, var mannsandelen på toppen av næringslivet 96 prosent. Det har altså vært bevegelse, men hvis målet er omtrent like mange kvinner som menn i ledelse er det liten tvil om at dette er et prosjekt som kan ta tid.

Blant de børsnoterte selskapene er det eksempelvis kun seks prosent kvinner som er øverste leder, konstaterer Mari Teigen i Klassekampen.

44 toppsjefansettelser - alle ansatte menn

Ukeavisen Ledelses kartlegging av topplederskifter viste ved utgangen av 2015 at de 50 største selskapene på Oslo Børs i løpet av de siste syv årene har ansatt tilsammen 44 nye toppsjefer. Ingen av selskapene ansatte en kvinne som toppsjef. I 2015 ble alle de 50 største selskapene på Oslo ledet av menn. Slik var det også i 2014.

Les mer - bl.a om rekrutteirngsprosessen: Ingen kvinner blant 44 nye toppsjefer de siste syv årene

• 2015: 5 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2014: 7 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2013: 5 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2012: 6 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2011: 4 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2010: 7 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.
• 2009: 10 nyansatte toppsjefer. Alle var menn.

I dette selskapet av relativt nyansatte mannlige toppledere finner vi blant annet toppsjefene i tre av de største selskapene på børsen: Sigve Brekke - ny toppsjef i Telenor i 2015, Svein Tore Holsether - ny toppsjef i Yara i 2015, Eldar Sætre - ny toppsjef i Statoil, konstituert i 2014, ansatt i 2015.

Les mer, dette er mennene som er ansatt de siste syv årene: De 44 utvalgte menn

Styrekvotering uten smitteeffekt 

Likestillingen i styrer og ledelse har vært heftig diskutert i over 15 år. Særlig betent var tematikken i årene før og etter det kontroversielle lovkravet om 40 prosent kvinner i ASA-styrene ble et faktum. I boken «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv» som kom ut i fjor vår konstaterer forskere at kvoteringsloven har hatt den ønskede effekten i styrene og at kvoteringsloven har hatt ringvirkninger internasjonalt. En rekke andre land har fulgt i Norges fotspor og innført kjønnskvotering i styrene.

Forskerne kunne imidlertid ikke finne noen smitteeffekt mellom kjønnsbalanse i styrer med lovkrav og kjønnsbalanse i toppledergrupper. Da de gikk inn og så på kjønnsbalansen i styrer og toppledergrupper i 247 av de største virksomhetene i Norge fant de at 89 prosent av toppledergruppene var mannsdominerte, på tvers av selskapsstyrer og lovkrav. I 92 prosent av selskapene var topplederen en mann.

Forskerne fant også at kvinnene var i mindretall innenfor linjeledelse. Tall fra en undersøkelse gjort i 99 selskaper viste at andelen menn i linjeledelse var 79 prosent, mens andelen kvinner i linjeledelse var 47 prosent. I stab var det annerledes. Andelen menn i stab var 21 prosent, mens andelen kvinner var 53 prosent. Kvinnene har altså sjeldnere linjeansvar, hvilket tradisjonelt sett har vært et viktig trinn på karrierestigen på veien opp til topplederstillinger.

Les mer, oversiktsartikkel: Slik virker kvoteringsloven

Uenige om hvor problemet ligger

Diskusjonene om årsakene til manglende kjønnsbalanse i ledelse byr på mange variasjoner og elementer. Et tilbakevendende spørsmål er om det er kvinnene selv som velger i feil. I forskningen som ble publisert i «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv» i fjor, viste det seg at både kvinnelige og mannlige toppledere mente at det er for få kvinner som søker seg til lederstillinger. De mente også at kvinner i mindre grad enn menn velger en operativ karrierevei med resultatansvar.

Mari Teigen, som var redaktør for boken, konkluderte imidlertid med at menn og kvinner plasserer ansvaret på ulikes steder. De kvinnelige topplederne mente i større grad enn menn at problemene ligger i næringslivet. Mennene plasserte på sin side i større grad problemene hos kvinnene selv.

En annen årsak til mangel på kjønnsbalanse i ledelse, kan ligge i politikken. Vi skal i denne artikkelen ikke gå inn i likestillingspolitikken, men vi konstaterer at NHO denne uken kom med en ny rapport hvor de fremmer forslag de mener vil bedre likestillingen. De ønsker blant annet å kutte kontantstøtten.

Les mer: Må bli lettere å ha jobb og barn

Mannsdominans også blant rådmenn

Når det gjelder lokal politikk, så er menn i flertall også der. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 82 prosent av ordførerne er menn. Kvinneandelen er på 28 prosent, men har økt med seks prosentpoeng fra valget i 2011. Blant kommunestyrerepresentantene er nær fire av ti kvinner, det er en økning på 1 prosentpoeng.

En opptelling KS har gjort viser at 73 prosent av alle rådmenn er menn. Dette er en nedgang siden 2009, da andelen var på 82 prosent. Men selv om det er fremdeles langt fram til full kjønnsbalanse mellom kvinnelige og mannlige rådmenn, ligger de altså godt foran næringslivet, hvor 88 prosent av lederne menn.