Mer utslipp i norsk transportsektor enn i olje og gass - nå skal det kuttes

Mandag la Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen og Avinor frem sine prioriteringer for den nasjonale transportplanen for årene 2018-2029, og har dermed gitt sine anbefalinger for ny nasjonal transportplan.

Klimahensynet står sentralt i forslaget, på bakgrunn av vurderinger gjort av Miljødirektoratet. Blant de mest oppsiktsvekkende forslagene var likevel målsetningen om å halvere klimagassutslippene som stammer fra norsk transportsektor.

Tall fra Miljødirektoratet viser at utslipp fra transport er høgere enn fra norsk olje og gass. Det pekes spesielt på bruken av bil og manglende benyttelse av kollektivtrafikk i persontransporten. I godstransporten benyttes også bil i alt for stor grad, mens godstransport via bane kun representerer en liten prosentandel.

Slik fordelte trafikken seg pr. januar 2016:

Ifølge Miljødepartementets utredninger sto transportsektoren for større utslipp enn petroleumssektoren i 2014, og er med den sektoren som slipper ut flest skadelige klimagasser i Norge: 

I arbeidet med sine anbefalinger utarbeidet Miljødepartementet tre tiltakspakker som ifølge deres beregninger vil kutte det totale klimagassutslippet i Norge med mellom 10 og 30 prosent (anslagsvise tall) sammenlignet med utslippsnivået i 1990, som var noe under dagens nivå.

Følgende omstillinger ble foreslått i Miljødirekoratets tre pakker:

"For alle de tre pakkene er det tiltak som innebærer lav- og nullutslippsteknologi som gir størst potensial for utslippsreduksjoner," heter det i rapporten.

Lav- og nullutslippsteknologi omfatter blant annet el-, hydrogen- og hybriddrift av kjøretøy, elektrifisering av ferger og passasjerskip og elektrifisering av jernbane.

Disse tiltakene er tett etterfulgt av forslag om innblanding av biodrivstoff til veitrafikk, fly, lasteskip og fiskebåter.

"Lavest andel av utslippsreduksjonene er knyttet til tiltak som innebærer transportreduksjon eller omfordeling av transport," sier rapporten.

I likhet med Miljødirektoratet presenteres forskjellige pakkeløsninger i mandagens forslag til ny nasjonal transportplan. Pakkene er fordelt etter ulike kostnadsrammer: lav, basis, middels og høy. I tillegg til en halvering av utslipp fra transportsektoren innen 2030 involverer målsetningen nullvekst i privatbilisme i byområder.

– Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Blant punktene som fremheves i forslaget er:

• Bruk av insentiver for null- eller lavutslippsteknologi, alternative drivstoff og bedre kapasitetsutnyttelse 
• Satsing på samordnet areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og sykkelekspress-veger i de større byområdene
• Mer bruk av ITS (intelligente transportsystemer) og ny teknologi
• Prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap 
• Satsing på gode internasjonale forbindelser for både persontransport og godstransport
• Økt samarbeid over forvaltningsnivåene og støtte til fylkeskommunale og kommunale transportsystem

Forslaget skal nå behandles politisk. Et vedtak om ny nasjonal transportplan skal gjøres før sommeren 2017.

 – Forhåpentlig blir det med et bredt og godt kompromiss, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som selv vil prioritere vedlikehold, effektiv gjennomføring av påbegynte prosjekter og nye prosjekter i den nye transportplanen, skriver NTB.