Dreamstime.
Ledelse og følelser:– Sammenligning av kjønn er uinteressant
Morten Eikeland i AFF har gjennomført doktorgradskurs på makt i organisasjoner og sikkerhetspsykologi, og har videreutdanning innenfor systemisk ledelse, psykodynamisk gruppeanalyse og grupperelasjoner ved Institutt for gruppeanalyse og Tavistock Institute.
Han forteller at emosjonsregulering er et stort innenfor terapien.
– Det er viktig å få satt ord på, forstå og snakke om følelser. Det bidrar til å gjøre følelsene hensiktsmessige i en sosial verden. Dette temaet har en lang tradisjon i terapeutisk arbeid, sier han.
LES MER:
- Ledelse og følelser: Knuser myter om kvinnelige ledere
– Ikke viktig å sammenligne
At ledere har evnen til å kontrollere følelser på jobb, kan være avgjørende for hvordan lederne lykkes, viser doktorgradsavhandlingen til førsteamanuensis Annie Haver ved Norsk hotellhøgskole på Universitetet i Stavanger. Hun påpeker i sin avhandling at kvinnlige ledere er flinkere til å regulere sine følelser enn hva menn ofte er. Morten Eikeland i AFF synes det er vanskelig å kommentere Annie Havers funn, men forteller at kvinner generelt sett har mer bevissthet rundt sine følelser enn menn.
– Men vi må være klar over at dette bare er en generalisering. Det er helt sikkert stor variasjon innad mellom kvinnene i utvalget. Derfor blir ikke sammenligningen mellom kvinnelige og mannlige ledere interessant. Når det er sagt, har kvinner en tendens til å slite mer med følelser enn menn, utdyper han.
Et mer interessant spørsmål er hvem de kvinnelige lederne som slår igjennom er, hevder Eikeland.
– Vi vet at personer med sterke analytiske egenskaper har lettere for å bli ledere, forklarer han.
«Det er større interesse hos menn for å skaffe seg dominante posisjoner. Kvinner tenderer til å være mer interesserte i å ta vare på gruppen de leder»
Dersom kvinnelige ledere er flinkere enn sine mannlige kollegaer til å benytte seg av sunne reguleringsstrategier for å håndtere sine følelser, er det mest interessant å finne ut hvorfor det er slik, mener Eikeland.
– Vi lærer ikke om ledelse av å skille mellom kjønnene, sier han.
Han bekrefter at kvinner må kjempe hardere enn menn for å komme i posisjon, men påpeker at dette ikke trenger å bety noe, i forhold til hvordan de regulerer følelsene sine.
– Kvinner er nok interesserte i mer enn ledelse. Det er større interesse hos menn for å skaffe seg dominante posisjoner. Kvinner tenderer til å være mer interesserte i å ta vare på gruppen de leder. Mennene har mer jaktinstinkt. Dette går tilbake til evolusjonsteorien, utdyper Eikeland.
Morten Eikeland arbeider hovedsakelig med lederutvikling og coaching av ledere i ideelle, offentlige og private virksomheter. Han har bred erfaring med undervisning og som foredragsholder og han publiserer artikler jevnlig. Han underviser og er ansvarlig for det åpne programmet AFF Samspill & Ledelse. Han har også erfaring fra Redd Barna der han arbeidet som spesialrådgiver for organisasjons- og ledelsesutvikling.
– Vi regulerer ikke følelser
Konfliktmegler og organisasjonsutvikler Kjell Ribert reagerer på fremstillingen av forskning som viser at kvinner er flinkere til å regulere følelser enn menn.
Debatten om lederes evner til å regulere følelser har frisknet til etter at doktoravhandlingen til Annie Haver mente å kunne dokumentere at kvinnelige ledere er flinkere til å regulere følelser enn menn.
Kjell Ribert er ekspert på konfliktmegling, tverrkulturell kommunikasjon og annet arbeid med prosesser mellom mennesker. Han reagerer på ordbruken fra både forskeren og intervjuobjektene, når det handler om følelser.
– Jeg reagerer når det blir snakk om å kontrollere eller regulere følelser. I min verden, den humanistiske tilnærmingen til psykologi, kaller vi dette å håndtere følelser. Som den berømte psykologen Carl Rogers sa: «kroppen er klokere enn det mentale». Først får du en diffus magefølelse om hva som skjer i og rundt deg, så får du en mer spesifikk følelse og til slutt er du i stand til å tenke over dette, dersom du kjenner etter, forklarer han.
Ribert påpeker at alle mennesker kontinuerlig har følelser, og at kvinner i denne sammenhengen ikke har mer følelser enn menn. En fullt fungerende person vet hva hun føler og forteller hva hun vet etterpå, når dette er relevant. Følelser er ikke en bryter man enkelt kan slå av og på, mener han.
Uttrykk for følelser eller behov?
Alle følelser er imidlertid legitime, hevder han, og forteller at det er greit å være irritert – selv om det finnes mange lag for dette.
– Alle følelser er knyttet opp til tilfredsstilte og ikke-tilfredsstilte behov. Jeg savner denne viktige kombinasjonen i intervjuet med Haver i Dagens Næringsliv. Annen forskning viser dessuten at kvinner er dyktigere til å gi uttrykk for sine følelser, mens menn er dyktigere til å gi uttrykk for sine behov, utdyper han.
Han forklarer at mennesker har to reaksjonsmønstre: reaktive eller responsive reaksjoner.
– Blir du angrepet av en tiger, kobler kroppen automatisk fra frontallappene, fordi du blir redd. Dette overstyrer analysedelen av hjernen, og du handler på direkten. Her er vi konkret inne på håndtering av følelser, forklarer han.
Denne måten å reagere på kaller Ribert reaktiv.
Den responsive reaksjonen ville i en lignende situasjon ført til den sikre død, ettersom du ikke har tid til å overanalysere situasjonen.
– Det kan være konstruktivt å være reaktiv i ekstreme situasjoner. Reaktiv er det samme som å være emosjonell. På jobben er du sjelden i livsfare, og det er viktigere å ha en responsiv reaksjon. Det betyr at det er samsvar mellom kroppsspråket og de ordene du bruker. Kroppspråket avtegner følelser automatisk. Det blir viktig å sette ord på din irritasjon på en rolig og sindig måte. Iriitasjonen din, for eksempel, har å gjøre med et behov. Du ønsker én ting, men får en annen. Du blir irritert. Det er viktig at man eier følelsene, og at man ikke utdeler noen skyld for dem, sier han.
Skyld
Ribert hevder at dersom det viser seg at kvinner har mer kontakt med følelsene sine, er dette ingen garanti for at kvinner knytter disse følelsene opp mot sine behov.
– Er de ikke det, kan kvinner – og også kvinnelige ledere – lett bruke følelsene til å fordele skyld, forklarer han.
Han påpeker at lederen må lage et arbeidsmiljø som fungerer, og at følelseshåndteringen ikke står på én person i bedriften.
– Men det starter med lederen. Deretter må et arbeidsklima, der det er rom for meningsutveksling, utvikles. Et godt eksempel på dette er Posten-sjef Dag Mejdell. Da han tiltrådte fokuserte han veldig på at HMS skulle få en fantastisk oppmerksomhet. Mange smilte, lo og ønsket ham lykke til med den umulige oppgaven. Likevel klarte han dette, og kan vise til en organisasjon som er dyktig til oppfølging av sine ansatte, forteller Ribert.
