Kreativitet: Gode idéer er ikke nok

Mange nye forretningsideer ender sine dager i dødens dal, blant annet fordi etablererne kun rådførte seg med venner, familiemedlemmer og andre som ønsker en det beste, de såkalte tre f-ene, «family, friends and fools».

Dette var ett av poengene til høyskolelektor Tor Haugnes ved Institutt for innovasjon og organisering ved BI – i hans foredrag i serien Lederens verktøykasse,  «Kunsten å skape business», som han holdt nylig. Haugnes er ansvarlig for entreprenørskaputdanningen på BI.

Innovasjon og gründervirksomhet er viktig i dagens samfunn og mange ønsker ikke bare å starte opp ny, lønnsom virksomhet, men også etablerte bedrifter er på jakt etter nye idéer, nye markeder og ønsker flere ben å stå på. Hva skal egentlig til for å lykkes?

Ifølge Haugnes er det tre faktorer som må på plass for at man skal lykkes med innovasjon: improvisasjon, struktur samt rutiner og motstand. Det er innenfor struktur og rutiner de fleste feiler, og det er der årsakene ligger til at mange havner i dødens dal.

«Hvis teamarbeidet går dårlig, er det ofte kritikeren de ønsker å kvitte seg med, ikke den visjonære lederen som vil forandre verden og skape nytt Facebook»

Reisen til en idé

Improvisasjon handler om kreativitet, og kreativitet er noe som kan øves opp. Ofte handler det ifølge Haugnes om tilfeldige møter med andre mennesker som utløser en god idé. Kreativitet er noe vi alle har i oss og enkle øvelser kan hjelpe til å få den fram.

En enkel øvelse som har resultert i gode forretningsidéer ble demonstrert under forelesningen. Deltakerne ble bedt om å samarbeide to og to, og etter en kort tenkepause si høyt til hverandre det første ordet de tenkte på. Ordene ble så satt sammen, og dermed oppstod det en del mer eller mindre realistiske og fantasifulle produkter. Forslag som kom opp og ble diskutert videre som et mulig forretningsprodukt var «videokopp», «kaffehest», «SMB-hode» og en killbill-knapp for å kvele wifi-en under forelesninger.

– Denne øvelsen kan dere gjøre i sosiale settinger og dere bør i alle fall gjøre den på jobben, sa Haugnes.

En idé er i seg selv ikke nok. Gode idéer må det jobbes videre med, og en hjelp til dette er et forretningsmodell-canvas som brukes i søknadsskjemaet til Innovasjon Norge. Det å fylle ut alle rubrikkene kan se enkelt ut, men det gir en hjelp til å tenke gjennom idéen ved tegne opp hele reisen til idéen, fra idé til realisering. I denne prosessen er det ikke minst viktig å avdekke markedet.

Finne den betalende kunden

Når man har funnet et produkt eller en tjeneste som man tror kan være en god ide er neste skritt å avdekke markedet og identifisere den betalende kunden.

– Vi starter ofte med verdiforslaget og fokuserer på hvem som er direkte eller indirekte kunde. Det er dumt å skape en verdi som ikke er for noen, påpekte foredragsholderen.

Det beste man kan gjøre videre er å sette fokus på det aller viktigste, ta fram spaden og begynne å grave. Dette er ifølge Haugnes undervurdert, men likevel viktig. Det handler om å finne ut mest mulig om den betalende kunden. Da vet man til slutt så mye at det bare er å trykke på knappen og sette i gang.

I denne prosessen skal man heller ikke undervurdere betydningen av motstand, innvendinger og kritiske spørsmål. Disse kan nemlig hjelpe til med å avdekke svakhetene ved et konsept.

– Motstand er viktig, for det er motstanden som trigger deg til å gå videre, påpekte han. Dette er grunnen til at man skal styre unna familiemedlemmer, venner og andre som bare vil det beste for en. Hvis en bare får støtte fra disse tre f-ene, så er det ikke sikkert konseptet er bærekraftig. Mange, faktisk så mange som 70 prosent, går i denne fellen og ender i dødens dal. Mange blir værende der ganske lenge, så lenge det er penger å drive videre for. Da er det viktig å våge å komme med de kritiske spørsmålene, med innvendingene og motstanden før det er for sent, sier Haugnes.

– Dette kan være ubehagelig, men det er ikke rocket science, det handler om å være trygg på det du kan, legger han til.

Foto

Gode råd: – Mange nye forretningsideer ender sine dager i dødens dal, blant annet fordi etablererne kun rådførte seg med venner, familiemedlemmer og andre som ønsker en det beste, sier ansvarlig for entreprenørskaputdanningen på BI, Tor Haugnes.(Foto: Siw Haug).

Struktur og teamarbeid

Struktur, ansvar og kontroll, lage gode rutiner er også viktig for å lykkes, og det er i følge Haugnes her de fleste mislykkes. Mange undervurderer betydningen av alle de kjedelige tingene: ordnede forhold og stålkontroll på skatt, moms, lønn og andre løpende driftsutgifter.

– En enkel tommelfingerregel er å dele inntektene i tre, en til lønn, en til myndighetene og en siste til uforutsette utgifter og eller framtidige investeringer, fremholder han.

Dessuten minner han om at det er avgjørende å finne sin plass i teamet, kjenne seg selv og vite hvem en er. Teamene må ikke bli for like.

– Den viktigste rollen er rollen som kvalitetssikrer og kritiker, men det er også den minst populære rollen, sa han og siktet til studentøvelsene som de gjennomfører på dette området.

Kritikeren skal komme med alle de gode spørsmålene som er så viktige for at man skal lykkes med en idé. Hun må gjøre gravejobben og undersøkelsene slik at de kan komme opp med noen viktige spørsmål.

– Hvis teamarbeidet går dårlig, er det ofte kritikeren de ønsker å kvitte seg med, ikke den visjonære lederen som vil forandre verden og skape nytt Facebook, sa han.

Likevel er kritikerrøsten avgjørende for å finne ut om ideen er bærekraftig og om det er mulig å nå fram med en idé til en lønnsom virksomhet.