– En leder må vite når man skal ta initiativ til endring

– Styret har et ansvar for timing. Bedriftens situasjon kan avgjøre hvilken type leder man trenger. Her er timing viktig. Har man en ekstrem situasjon med behov for ny strategi, kan man trenge en ny leder. Dette skiller seg fra en situasjon der man trenger en leder som kan forbedre det operasjonelle. I mitt tilfelle kunne for eksempel jeg drive Statoil, mens Arve Johnsen var en person som i sin tid kunne bygge opp Statoil, forteller Norvik.

Han legger til at timing også for en leder er veldig viktig. Det handler om situasjon og tid. En leder må forstå hvilken tid man er i. De må også forstå sin egen situasjon i den virkeligheten man eksisterer i, både gjennom innsikt, analyse og følelse.

– Dette er viktig med hensyn til organisasjonen. En leder må vite når man skal ta initiativ til endringer og ikke, og eventuelt når man bør gå av, mener Norvik.

Et tredje eksempel på timing beskriver Norvik som markedsendringer, og reaksjoner på disse. Dette kan være alt fra kjøp og salg av eiendeler, til fusjoner og oppkjøp. Her kan man bomme, og her kan man treffe, og timing blir viktig. I konjunkturutsatte bransjer er timing helt avgjørende, legger han til.

En leder må vite når man skal ta initiativ til endringer og ikke, og eventuelt når man bør gå av

Åsgard-feltet

Norvik var sittende Statoil-leder under utbyggingen av Åsgard-feltet. Da det i 1999 ble kjent at budsjettet sprakk med 18 milliarder kroner, ble hele styret kastet, og Norvik tok en umiddelbar beslutning.

– Dette var timing! sier han.

Det hele startet noen måneder tidligere, da det ble gjennomført en rekke kostnadsanalyser. Noen felt økte med 20 prosent, andre med 30 og til og med 70 prosent. Det førte til store diskusjoner. Så gikk det et par-tre måneder, og estimatet på Åsgardfeltet økte med 30 prosent – et gigantbeløp. Hadde det kommet sammen med de andre økningene kunne det kanskje gått greit. Men det kom alene.

– Departementet tenkte derfor at det kunne komme ytterligere kostnadsøkninger, noe de da også måtte ha tatt ansvar for. Derfor kastet de styret. Da bestemte jeg meg også for å gå. Jeg holdt pressekonferanse bare en time etter at avgjørelsen om å sparke styret ble kjent, der jeg også annonserte at jeg trakk meg, forteller han.

Totalt sett sprakk Åsgard-budsjettet med 50 prosent. Feltet har imidlertid i ettertid blitt et av Norges mest lønnsomme.