– Utfordrende å lede perfeksjonister
Atle William Heskestad har i ulike lederjobber vært leder for perfeksjonistiske medarbeidere.
– Man ønsker å ha dyktige, selvgående, kvalitetsbevisste medarbeidere, men noen få ganger kan det ta overhånd, sier Atle William Heskestad, forskningssjef for Senter for tverrfaglig forskning i rommet (CIRiS) ved NTNU. Han snakker ut fra ledelseserfaring fra ulike offentlige, private og frivillige organisasjoner.
– Når kvalitetskrav møter arbeidslivets krav til dynamikk, omstilling, effektivitet og lønnsomhet, kan det være ulike meninger om av hva som er rett kvalitet, og stort sett løses dette løpende gjennom samspill. Overfor noen få, perfeksjonistiske medarbeidere kan det imidlertid være utfordrende å sette grenser.
Kobles til verdier
Overdreven perfeksjonisme kan føre til økte kostnader, redusert kapasitet, utbrenthet hos den det gjelder og negativ virkning på arbeidsmiljøet. Heskestad har støtt på perfeksjonisme i flere lederjobber han har hatt.
– I ekstreme tilfeller kan det synes som om perfeksjonistene nærmest fordømmer både seg selv og menneskene i miljøet rundt seg for å ikke være nøyaktige nok. De mener at de selv sitter på den opphøyde, rette definisjonen av hva som er nøyaktig nok og hvordan ting skal gjøres. Som leder er det da vanskelig å tak i den overdrevne perfeksjonismen, og i slike saker er det gjerne ikke så mye i nytte i hjelpen fra HR/personal, bedriftshelsetjeneste, NAV eller sykmeldende lege. Dette kan typisk gjelde såkalt faglige forhold, og i diskusjonen om hva som er god nok kvalitet må man selv kunne faget, sier Heskestad, som sier at i de vanskeligste tilfellene han har hatt, så har kvaliteten nærmest vært koblet til medarbeiderens verdisyn.
– Da kan det virke som om det er et fundamentalistisk syn på hva som er godt nok og «rett» kvalitet.
Samtaler
Atle William Heskestad har opp igjennom tidene hatt noen samtaler med medarbeidere om perfeksjonisme og kvalitet.
– Jeg forsøker å få dem til å se det hele litt utenfra. Spørre: Hva tror du er merverdien av å gjøre denne jobben enda bedre? Hva er mindre viktig i forhold til hva dette skal brukes til?
– Hvordan reagerer folk når du tar det opp?
– Som oftest blir det satt pris på, og man finner kompromisser, men i de vanskeligste tilfellene kan spørsmålene virke for nærgående, og vedkommende trekker seg unna. Inn i sin egen verden. Min erfaring er at det ofte er et tegn på trøbbel når det argumenteres med at «i min verden er det slik og slik». Da er de i ferd med å distansere seg fra fellesskapet, og dialogen blir vanskelig.
Les også: