Forsker på perfeksjonisme
Forskere fra Helsefak ved Universitetet i Tromsø, Nasjonalt senter for telemedisin, samt noen forskere fra Sverige, studerer for tiden på perfeksjonisme. I alt 600 personer fra Norges Idrettshøyskole, medisinstudiet i Tromsø, en gruppe pasienter med anoreksi og et utvalg fra normalbefolkningen deltar. Gunn Pettersen, førsteamanuensis ved Helsefak ved Universitetet i Tromsø sier at de er spesielt opptatt av å se nærmere på perfeksjonismens to sider.
– Det snakkes mye om den negative perfeksjonismen, men den kan deles inn i en funksjonell og en dysfunksjonell del. De fleste av oss har litt av begge deler. Vi mennesker er sammensatte. På noen områder kan vi ønske å ha det ganske perfekt, mens vi kan tillate at det på andre områder flyter helt. Det vi skal forsøke å kartlegge, er hvor utbredt de to variantene av perfeksjonisme er, og hvordan perfeksjonismen påvirker mennesker.
Den funksjonelle, sunne perfeksjonismen er positiv. En tannlege eller kirurg, må være perfeksjonist på en del områder. Sunn perfeksjonisme kan videre være en positiv drivkraft for å prestere godt og nå realistiske mål. Du opplever glede over å prestere og nå dine mål. Den usunne perfeksjonismen er negativ og drives av frykt for fiasko. Da jobber man på spreng fordi man frykter at man skal mislykkes. Mangle sliter med gjennomgripende tanker om å ikke strekke til, mens andre nesten ikke greier å bli ferdige med en oppgave fordi de hele tiden tenker at «det kan nok gjøres bedre». Og selv om andre bekrefter at det er bra nok, lever tanken om «ikke bra nok» videre.
Forskerne skal undersøke bakgrunnen og mekanismene bak dette, knyttet til eksempelvis frykt for avvisning, uheldige tankemønstre, personlighetstrekk og manglende mestringsfølelse. Dette fordi mennesker som drives av sterk, usunn perfeksjonisme sannsynligvis har det ganske dårlig med seg selv. De går rundt med en uro i kroppen. I alvorlige tilfeller kan usunn perfeksjonisme utvikles til psykiske lidelser, i første rekke det som kalles for tvangslidelse.
Les også:
