Nordmenn har bedre kunnskap enn før om levekårsutfordringene i Norge, og befolkningen er positiv til en aktiv velferdspolitikk. Da er det et paradoks at velferdsstaten ikke klarer å gjøre noe effektivt for de aller svakeste.
«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.
«Det at våre skattepenger, gjennom Nav, går til å finansiere løsarbeidere som skal jobbe med å få arbeidsledige inn i arbeidslivet er vanskelig å forstå» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
«Mange ser ut til å ha glemt at vi åpnet opp for private aktører i velferdstjenestene nettopp fordi ikke alle skattekroner som skulle gå til velferd, faktisk gikk til velferd» skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i tankesmia Civita.
«Når fagskolene har hatt lav status og i tillegg vært holdt utenfor det gode høgskole- og universitetsfelleskap, har vi fått en miks som i praksis systematisk har svekket yrkesfaglig utdanning i Norge» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Velferdssystemet har noen grunnleggende problemer som står i veien for målet om å få flere i arbeid. Det blir vanskelig å lykkes med inkluderingsarbeidet uten å løse disse problemene.
En bedre grunnskole som gir flere barn skolemestring og grunnlag og motivasjon for å lære mer, synes å være den eneste logiske løsningen for å redusere ungt utenforskap, skriver SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose.
«Et samfunn som ikke finner plass til gutter med høykompetanse på multitasking og digitale løsninger, er et samfunn som er i ferd med å gå i stå. Da er det game over», skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.