Konkurranse på like vilkår?
Dagens regjering har med en enkel regelendring om Nav-anbud snudd opp ned på hele attføringsbransjen. Attføringsbedrifter og ideelle aktører som Bymisjonen i Drammen har tapt mot private kommersielle aktører som Adecco, Sonans Karriere AS og Din Utvikling.
Regjeringen mente at de nye reglene ville gi større mangfold og et bedre tilbud til en lavere pris. Blant annet skulle sosiale entreprenører nå få muligheten til å bidra. De private innovatørene skulle være med på å røske opp i en attføringsbransje som mange på høyresiden mener er gammeldags og satt, og nærmest har vært vernet mot konkurranse.
De som mener at den gamle attføringsbransjen har vært for beskyttet har et og annet poeng, men å snu en så viktig bransje på hodet over natten kan virke unødvendig brutalt. Historisk vokste bransjen fram etter andre verdenskrig. Da, som nå, var det et stort behov for å få flere mennesker ut i jobb.
Magasinet Velferd har det siste året skrevet om konsekvensene av anbudsutsettingen. Vi har funnet at det ikke har blitt mer mangfold, men heller større enfold. Der vi tidligere hadde 148 ulike leverandører av tiltak, er det nå bare 39 igjen. Det er i hovedsak mindre attføringsbedrifter og ideelle aktører som har tapt i konkurransen med de store kommersielle. Spørsmålet er om det konkurreres på like vilkår?
En viktig ting i sakens anledning er at attføringsbedriftene over år har opparbeidet seg spisskompetanse og lokal kunnskap på å få flere i jobb. Når flere av disse selskapene nå har blitt radert ut, er en av konsekvensene at vi mister denne kompetansen. Selskapet Din Utvikling har for eksempel vunnet anbud i regioner der de aldri tidligere har hatt tilhold.
Det finnes også en rekke sosiale entreprenører som kan tilføre nye innovative løsninger for tiltaksbransjen, men felles for alle disse er at de er alt for små til å kunne vinne anbud om tiltaksplasser for Nav.
Med andre ord er det ikke bare de gamle traverne blant attføringsbedriftene og ideelle aktører av typen Bymisjonen som blir satt på sidelinja, det gjelder også sosiale entreprenører. De nye anbudsreglene favoriserer de som er dyktige på å skrive søknader, og som kan levere løsninger for mange mennesker i et stort geografisk område, til en lavest mulig pris.
Det mest innovative med en av de store anbudsvinnerne, Din Utvikling, er at de på det nærmeste ikke har fast ansatte i bedriften. Mot denne «innovasjonen» blir det vanskelig å konkurrere for bedrifter som betaler arbeidsgiveravgift og sykepenger og har pensjonsforpliktelser for sine ansatte.
Det at våre skattepenger, gjennom Nav, går til å finansiere løsarbeidere som skal jobbe med å få arbeidsledige inn i arbeidslivet er vanskelig å forstå.
Det er synd at det er denne type «innovasjon» som premieres i anbudssystemet og ikke de nyskapende løsningene sosiale entreprenører kan bidra med.
